Spionasjesiktet samtykker til varetektsfengsling – erkjenner ikke straffskyld

Politikk: – Vi har hatt et møte, og han samtykker til fengsling i en fire ukers periode. Han har forståelse for at PST må ta en runde for å finne ut av ting, sier mannens forsvarer, advokat Marijana Lozic, til NTB.

På spørsmål om samtykket indikerer en form for erkjennelse av straffskyld, svarer hun:

– Overhodet ikke. Han erkjenner ikke straffskyld, sier Lozic.

Fengslingen innebærer isolasjon de første to ukene og brev- og besøksforbud for hele fengslingsperioden.

Den 37 år gamle gjesteforskeren ved Universitetet i Tromsø (UiT) ble tirsdag bestemt internert i fire uker i påvente av utsendelse fra Norge. Fredag morgen ble det altså kjent at PST vil sikte ham for konkrete lovbrudd.

Mannen mistenkes å ha vært i Norge under falsk identitet som brasiliansk forsker, og at han i stedet jobber for russiske myndigheter. PST mener mannen er en såkalt «illegalist», altså en person som har bygd seg opp en identitet som vanlig borger mens han i det stille jobber for utenlandsk etterretning.

Mannen hadde kjøpt en enveisbillett ut av Norge med avreisedag dagen etter at han ble pågrepet, opplyste en av hans forsvarere, Thomas Hansen, til VG torsdag.

– Han skulle i utgangspunktet ut. Han hadde en enveisbillett den 25. oktober, sa Hansen, som la til at flybilletten imidlertid ble kansellert.

Flere har også samtidig trukket fram de etter hvert mange drone-pågripelsene som har funnet sted i Norge de siste ukene.

– Landet, et sentral Nato-medlem som har erstattet Russland som den største gassleverandøren i Europa, har vært bekymret over observasjoner av droner nær kritisk infrastruktur innen olje og gass, skrev BBC tidligere denne uka.

Fengslingsspørsmålet blir fredag ettermiddag behandlet som kontorforretning. 37-åringen er siktet for å ha brutt straffelovens paragraf 121, som handler om spionasje mot statshemmeligheter.

37-åringen deltok tidligere i høst på en konferanse i Vilnius sammen med en kollega ved UiT. Temaet på konferansen var treningsprogram mot hybride trusler, og hva man gjør dersom gassrørledninger blir sprengt eller hele strømnettet blir lammet.

Spionsaken har ikke gått upåaktet hen internasjonalt, og aviser og mediehus over hele verden har skrevet om saken.