Russland har satt inn sluttoffensiven mot Mariupol

Politikk: Mariupol har vært under angrep fra russiske styrker og russisk-støttede separatister i to måneder, og over 300.000 av byens 450.000 innbyggere har flyktet.

De gjenværende soldatene i byen har forskanset seg på det store Azovstal-stålverket i utkanten av byen, der det også skal oppholde seg et ukjent antall sivile.

Russland har gitt soldatene flere ultimatum og lovet dem fritt leide og behandling i tråd med Genèvekonvensjonens regler for krigsfanger dersom de legger ned våpnene. Men dette er avvist fra ukrainsk side.

Onsdag ble det inngått avtale om å opprette en humanitær korridor for evakuering av flere sivile fra Mariupol, men bare et fåtall ser foreløpig ut til å ha benyttet seg av denne.

– Vi har lyktes med å få til en foreløpig avtale om en humanitær korridor for kvinner, barn og gamle, skrev visestatsminister Iryna Veresjtsjuk på Telegram.

Rett før tidsfristen gikk ut, kom det den desperat bønn om hjelp fra en av de ukrainske offiserene på stålverket.

– Fienden er ti ganger flere enn oss. Vi ber verdens ledere om å hjelpe oss. Vi ber dem om å få oss ut herfra og ta oss med til et tredjeland, lød bønnen fra Serhij Volljna i Ukrainas 36. marinebrigade.

– Vi står nå overfor våre siste dager, om ikke timer, la han til.

Andre ukrainske talsmenn nekter imidlertid for at slaget om Mariupol er tapt.

– Det ukrainske flagget vaier fortsatt over byen, sa lederen for den militære administrasjonen i Donetsk-regionen, Pavlo Kyrylenko, til CNN tirsdag.

– Det pågår fortsatt gatekamper i enkelte distrikter. Russerne kontrollerer dem ikke, sa han.

Landsbyen Novodruzjesk i Luhansk kom derimot under harde russiske angrep onsdag.

– Vi blir bombet over alt. Det er et mirakel at vi fortsatt er i live, forteller 65 år gamle Nadja.

– Vi har sovet i kjelleren siden 24. februar, sier hun.

Ifølge guvernøren i Luhansk, Serhij Hajdaj, holder imidlertid de ukrainske styrkene stand også der.

FNs generalsekretær António Guterres kom tirsdag med nok en oppfordring og ba partene la våpnene hvile i fire dager under påskehøytiden til de ortodokse kristne.

– I stedet for å feire nytt liv, faller påsken i år sammen med den russiske offensiven øst i Ukraina, påpekte han.

– Hundretusenvis av liv står nå på spill, la han til.

Nå fryktes det at Russland skal angripe forsyningslinjer, ødelegge bruer, veier og jernbanelinjer og bombe tog og lastebilkolonner for å bremse våpenstrømmen.

Norge har hittil sendt 4.000 panservernraketter av typen M72 til Ukraina, og onsdag opplyste forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at landet også får rundt 100 luftvernraketter av typen Mistral.

– Vi hadde god oversikt en liten stund, men når de havner i krigståka, vet vi nesten ingenting. De forsvinner inn i et stort, svart hull, og etter kort tid har du nesten ingen oversikt, sier en kilde.

Pentagon opplyste tirsdag at Ukraina også har fått kampfly, men onsdag ble opplysningen endret til at Ukraina foreløpig kun har mottatt deler til flyene.

Tyskland utelukket onsdag ikke at det kan bli aktuelt å bidra med stridsvogner.

– Det er ikke tabubelagt, sa forsvarsminister Annalena Baerbock under et besøk i Latvia der hun lovet langvarig tysk militærstøtte til Ukraina.

De siste dagene har det 11 kvadratkilometer store stålverksområdet kommet under massive angrep fra fly, artilleri og marinefartøy, og ukrainske talsmenn medgir at det nå trolig bare er snakk om timer før det hele er over.

De ukrainske soldatene ved Azovstal fikk samtidig et siste ultimatum om å overgi seg innen klokka 13 norsk tid, men ingenting tydet på at de aktet å gjøre dette.

En av rådgiverne til ordføreren i Mariupol betegner situasjonen ved Azovstal som «forferdelig» og sier at rundt 2.000 mennesker der, de fleste kvinner og barn, nå må klare seg uten mat, rent drikkevann og frisk luft.

Ukrainske talsmenn hevdet onsdag også å ha slått tilbake et russisk angrep på byen Izium, sør for landets nest største by Kharkiv. Også i området rundt Marjinka i Donetsk hevdet de ukrainske styrkene å ha påført russerne tap.

Det har vært liten eller ingen framgang i fredssamtalene de siste ukene, og krigen raser derfor videre, til tross for omfattende internasjonale straffereaksjoner mot Russland og innstendige bønn om våpenhvile fra ukrainske og andre lands ledere.

Ifølge Pentagon har USA og andre vestlige land hittil levert rundt 70.000 panservernvåpen og 30.000 luftvernraketter, samt utskytingsramper for disse til Ukraina.

Våpenhjelpen skjer til tross for at det alltid er en risiko for at våpnene over tid kan ende hos andre enn den ukrainske regjeringshæren, medgir høytstående kilder i Pentagon overfor CNN.