Rohingya-flyktninger forteller om tvangsrekruttering og økt vold i Myanmar

Krig og konflikter: Syed, hvis navn er endret for å beskytte ham mot hevnaksjoner, er en av mange tusen unge menn fra den statsløse og forfulgte muslimske minoriteten i Myanmar.

Ferske FN-tall viser at rundt 14 000 rohingyaer har krysset grensen de siste månedene på grunn av økte kamphandlinger nær grensen.

Det fører igjen til at sivile rohingyaer blir straffet i hevnangrep utført av opprørsgrupper. Det er slike hevnangrepene, samt vold og sult som har utløst den nye flyktningstrømmen til Bangladesh.

– Jeg har sett lidelsene med egne øyne. Folk sulter, og noen dør av matmangel. Alle er opptatt av å redde seg selv, forteller 23-åringen til nyhetsbyrået AFP.

Da hadde han nylig unnsluppet militæret og tatt seg tilbake til den overfylte leieren i Bangladesh der har han bodd de siste sju årene.

Arakan-hærens mål er å opprette et selvstyrt område i Myanmar.

Eksperter sier til AFP at minst 2000 rohingyaer har blitt tvangsrekruttert fra flyktningleirer i Bangladesh i år, i tillegg til mange flere rohingyaer som fortsatt bor i Myanmar.

De væpnede gruppene som står bak tvangsrekrutteringen i Bangladesh-leiren, gjør det angivelig på vegne av juntaen i Myanmar – mot at de selv får vende tilbake til hjemlandet.

Syed og andre rohingya-rekrutter ble brukt som bærere, til å grave grøfter og hente vann for soldater fra Myanmar, mens de forskanset seg mot fremrykkende opprørere.

Under et patruljeoppdrag i en muslimsk landsby klarte Syed å rømme fra sine fangevoktere og kom seg over grensen tilbake til Bangladesh.

– Vi har aldri tvangsrekruttert noen, sier den høytstående RSO-lederen, Ko Ko Linn, til AFP.

FNs menneskerettighetskontor har imidlertid opplysninger om at både de væpnede styrker i Myanmar og Arakan-hæren har begått alvorlige overgrep mot rohingyaer.

Andre menneskerettighetsgrupper sier at tvangsrekrutteringen av rohingyaer har ført til hevnangrep fra Arakan-hæren.

I en av de verste, men dokumenterte, hendelsene rapporterte organisasjonen Fortify Rights i forrige måned at opprørsgruppen hadde drept over 100 menn, kvinner og barn fra rohingyae-stammen i et massivt angrep ved grensen.

Mohammad Johar (22) fortalte at hans svoger ble drept i et droneangrep som Arakan-hæren sto bak. Angrepet skjedde mens de begge flyktet fra grensebyen Maungdaw tidligere denne måneden.

– Døde kropper lå overalt, forteller han. Arakan-hæren er sterkere i dette området, men når de bomber hverandre er det muslimene som dør, sier Johar.

Dette gjør dem utsatt for utnyttelse, seksuell og kjønnsbasert vold og ulike former for overgrep, ifølge FN.

Flertallet av rohingya-flyktningene, over én million, bor i leirer i Cox’s Bazar rett over grensen til Bangladesh. Disse leirene utgjør verdens største flyktningbosetning.

Bangladesh har i flere år slitt med å håndtere den enorme flyktningbefolkningen. De fleste flyktningene kom etter militæroffensiven i Myanmar i 2017, som er under etterforskning av FN for folkemord.

Etter flere blodige angrep den siste tiden, sier de nyankomne at de ikke hadde noe annet valg enn å søke trygghet over grensen.

-Etter at vi så flere mennesker som var drept, fryktet vi nye angrep, forteller 20 år gamle Bibi Faiza som krysset grensen med sin lille datter.

– Her hører jeg ikke lenger skudd, det er fredelig her, fastslår hun.

Mange av rohingyaer forteller at de blir tvunget til å kjempe i en krig de ikke selv har valgt. De må kjempe for enheter som kontrolleres av militærjuntaen i landet.

Syed forteller at han ble tvangsrekruttert og sendt for å kjempe sammen med Myanmars regjeringsstyrker mot Arakan-hæren, en av de mest fremtredende væpnede opposisjonsgruppene som utfordrer militærstyret i Myanmar.

Både Arakan Rohingya Salvation Army og Rohingya Solidarity Organisation (RSO), de to væpnede gruppene som er til stede i leirene i Bangladesh, nekter for at de rekrutterer flyktninger med makt.

Mange blant de tusener av nye flyktningene som har krysset inn i Bangladesh, beskylder Arakan-hæren for å stå bak drap.

Siden 1982 har rohingyaene blitt nektet statsborgerskap, noe som har ført til at de har blitt verdens største statsløse befolkning. Mangelen på offisiell anerkjennelse gjør at de står uten grunnleggende rettigheter og beskyttelse.

– Vi er lei oss for å si dette, men det er utenfor vår kapasitet å gi husly til flere, uttalte landets midlertidige utenriksminister, Touhid Hossain, denne måneden.

(©NTB)