Menu
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen presenterte torsdag resultatet av en undersøkelse om politi- og lensmannsetatens måloppnåelse på sentrale oppgaver er i samsvar med Stortingets vedtak.Foto: Torstein Bøe / NTB

Riksrevisjonen med alvorlig kritikk av politiet

Fallende oppklaringsprosent og brutte frister i saker politiet skal prioritere, gjør at Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk i en fersk tilsynsrapport.

Av NTB | 17.03.2022 13:10:07

Politikk: I rapporten trekker riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fram at mye har blitt bedre i politiet de siste årene, men understreker at det fortsatt er svakheter ved politiets håndtering av de mest alvorlige sakene og etterforskningen av disse.

– Kort oppsummert viser undersøkelsen at mye har blitt bedre – de er bedre rustet til å håndtere alvorlig kriminalitet enn før, men samtidig avdekker vi at det fremdeles gjenstår en del arbeid – særlig når det gjelder etterforskningen av de mest alvorlige sakene, sier Schjøtt-Pedersen på en pressekonferanse.

Han sier undersøkelsen viser at politiets etterforskning har blitt bedre, men at politiet mangler en helhetlig prioritering av straffesaker.

– Det gjelder særlig i alvorlige saker som politiet skal prioritere, for eksempel grov vold og mishandling i nære relasjoner, skriver Riksrevisjonen.

Som eksempel trekker Schjøtt-Pedersen fram at når det gjelder seksuallovbrudd gikk oppklaringsprosenten ned fra 64 til 57 prosent. Det trekkes også fram som alvorlig at saker politiet skal prioritere, utgjorde en betydelig del av sakene som det i 2020 tok over tolv måneder å etterforske.

– I mange saker brytes fristene, for eksempel i saker som handler om voldtekt eller der gjerningspersonen er under 18 år. Disse sakene kan gjelde spesielt sårbare mennesker, og det kan få svært negative konsekvenser når fristene ikke blir overholdt, skriver Riksrevisjonen.

– Dette kan svekke befolkningens tillit til politiet.

Riksrevisjonen trekker også fram flere andre kritikkverdige forhold, som er den mildeste formen for kritikk:

* Politiets løsninger for publikumskontakt fungerer i mange tilfeller ikke godt nok.

* Planlegging for disponeringen av operativt personell fungerer ikke slik den skal.

* De såkalte geografiske driftsenhetene får ikke nødvendig støtte.

* Politimesterne har begrenset mulighet til å tilpasse egne ressurser til politidistriktets utfordringer.

* Politiet har fortsatt utfordringer med gamle og ustabile IKT-systemer som ikke samhandler.

Riksrevisoren sier han har forståelse for at mange saker er krevende å etterforske.

– Men samtidig er det viktig at samfunnet får svar, sier han.

Revisjonen kommer med en rekke anbefalinger til Justis- og beredskapsdepartementet. Blant annet ber de departementet sørge for at Politidirektoratet vurderer tiltak for å sikre at responstiden for de alvorligste oppdragene er i tråd med direktoratets ambisjoner for å ivareta innbyggernes trygghet og sikkerhet.

Riksrevisjonen peker særlig på at det er alvorlig at oppklaringsprosenten i straffesaker samlet sett har gått ned i den undersøkte perioden, som er mellom 2016 og 2020.

Sterkt kritikkverdig, som er hakket mildere enn alvorlig kritikk, mener Riksrevisjonen det er at antallet oppdrag som har noe lavere prioritet enn de mest alvorlige, men som ikke får ressurser på grunn av manglende kapasitet, har økt betydelig.

Schjøtt-Pedersen trekker fram at det oppklares flest saker i Troms, Finnmark og Møre og Romsdal, mens Oslo oppklarer færre. Samtidig behandler Oslo klart fest saker, understreker han.

Flere nyheter: