Menu
Kulturminister Trine Skei Grande (V), kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) og Jon Helgheim (Frp) og utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) møtte lærlingene Abdi Nori og Kaled Salimi. Gjennom norskopplæring og oppfølging på videregående skole har de to fått seg lærlingplass og forhåpentligvis en rask vei inn i arbeidslivet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Regjeringen skjerper norskkrav og myker opp introduksjonsprogrammet

Flyktninger med høy utdannelse kan klare seg med tre måneders introduksjonskurs, mens de minst utdannede skal få fire års opplæring i norsk språk og samfunn.

Av NTB | 16.08.2019 14:50:19

Kultur og underholdning: Det er noen av tiltakene i forslaget til en ny integreringsloven som regjeringen la fram fredag. Målet er at nyankomne flyktninger og innvandrere på familiegjenforening skal få langt bedre tilpasset opplegg enn de får med dagens standardiserte, toårige introduksjonsprogram.

– Det kan være mennesker med legeutdanning, analfabeter eller svært lite utdanning som blir sittende i samme klasserom. Slik skal det ikke være, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

– Dette er integrering 2.0, kanskje et av de viktigste fattigdomsbekjempende tiltak vi har, sier likestillingsminister og Venstre-leder Trine Skei Grande begeistret.

Regjeringen skjeler blant annet til Oslo, der et prosjekt har gitt flyktninger og innvandrere sjansen til å begynne på videregående skole før de er ferdig med to års introduksjonsprogram. I stedet får de ekstra norskopplæring mens de går på skolen. Opplegget er finansiert av både kommunen og Nav.

Hva som skal skje med innvandreren – eller kommunen – dersom kontrakten blir brutt, er uklart. Sanner påpeker at en deltaker som ikke møter, kan miste støtten og plassen på programmet.

Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim viser til regjeringens forslag om at innvandrere som ikke får jobb på grunn av dårlige norskkunnskaper, kan miste rett til sosialhjelp.

– Vi er veldig gode på å gi tjenester, men vi har ikke vært fullt så gode på stille noen rimelige krav tilbake. Her stiller man krav til hver enkelt deltaker i introduksjonsprogrammet, og både kommunen og deltakerne har plikt til å følge opp. Det vil nok gi den enkelte motivasjon hver dag til å strekke seg litt lenger, mener han.

Likevel mener Sanner det ikke er behov for å gi kommunene mer penger.

– Vi bruker i år 13,7 milliarder kroner på integreringspolitikken. Det betyr at det er godt rom innenfor de midlene vi allerede bevilger, mener han.

–Men det er en utfordring å se om det er mest gode ønsker eller om de faktisk får på plass de verktøyene og ressursene som trengs for å levere. Og gode ønsker fører ikke til at flere foreldre kvalifiserer seg raskt for jobb slik at færre barn vokser opp i fattigdom, sier Integreringspolitisk talsperson Siri Gåsemyr Staalesen i Ap.

Karin Andersen i SV er bekymret for om kommunene får nok penger til å følge opp.

– Kvalitet koster, og skal kommunene differensiere mer mellom deltakere og kunne følge opp slik at de får fullført utdanning, koster det mer enn i dag. Her kan ikke regjeringen gjøre som de vanligvis gjør, nemlig å skyve ansvar og kostnader over på kommunen, sier hun.

Et mer tilpasset opplegg skal både ta hensyn til hva slags utdanning og erfaring den enkelte har, men også målene de setter seg, ifølge statsråden.

De foreslåtte lovendringene betyr skjerpede norskkunnskaper for å få statsborgerskap og en ny kontrakt med krav til både kommunen og deltakerne på introduksjonsprogrammet.

Regjeringen vil kreve at kommunen sikrer at deltakerne lærer seg norsk på et visst nivå, ikke bare tilbyr et visst antall norsktimer. Deltakerne skal også få kartlagt kompetansen sin og motta karriereveiledning.

Både Arbeiderpartiet og SV er positive til at den enkelte skal følges opp tettere og at opplegget blir mer arbeidsrettet.

(©NTB)

Flere nyheter: