reklame for Jakobsen Energiservice
Menu
Regjeringen foreslår lagringsplikt for IP-adresser i ett år. Hensikten er å hjelpe politiet med å motarbeide overgrep mot barn over nett. Statsminister Erna Solberg (H), barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) la fram forslaget fredag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Regjeringen foreslår lagringsplikt for IP-adresser i ett år

Regjeringen foreslår lagringsplikt for IP-adresser i tolv måneder. Hensikten er å motarbeide overgrep mot barn over nett.

Av NTB | 09.04.2021 12:33:15

Politikk: I en pressemelding heter det at den «digitale utviklingen har gitt kriminelle nye måter å utføre kriminalitet på og til å unndra seg straffeforfølgning, blant annet fordi politiet ikke har hatt god nok mulighet til å vite hvilke aktører som benytter hvilke IP-adresser»

– I slike saker er det ikke fysiske spor, men digitale spor som er av størst betydning for politiet. Regjeringen foreslår at det skal innføres en plikt for tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester til å lagre IP-adresser, sier statsminister Erna Solberg (H).

Hun omtaler lagringsplikten som et «riktig og viktig» steg i politiets kamp mot nettovergrep, og omtaler det som det største og viktigste grepet mot nettovergrep mot barn siden politireformen startet.

I forslaget heter det at opplysninger om IP-adressene kun skal kunne bli gitt til politi og påtalemyndighet når det er nødvendig i etterforskning av handlinger med strafferamme på minimum tre år, saker om seksuallovbrudd mot barn, eller saker hvor tilgang til IP-adressene er av særlig betydning for oppklaring av saken.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) erkjenner at det må gjøres tøffe avveininger med tanke på personvernshensyn.

– Det er dilemmaer vi får, svarer hun på spørsmål fra NTB.

– I det store handler det om at ny teknologi ikke bare gir oss som forbrukere, men også kriminelle, nye muligheter. Spørsmålet er om vi skal sitte og se på at kriminalitet skjer på en ny måte, uten at vi har et lovverk som fanger dette opp, sier hun.

– Det betyr 646 skjebner der noen kan være utsatt for alvorlig kriminalitet.

Hun sier videre at regjeringen har klart å «ramme inn» lovforslaget ved å ha terskel på tre års strafferamme for lagring av IP-adressene, samt prosessuelle krav knyttet til skriftlig og begrunnet anmodning. I tillegg skal det utarbeides årsrapporter om uthenging av IP-adressene.

– For et liberalt parti er det vanskelig å godta så omfattende inngrep i personvernet, som dette er, sa daværende partileder Trine Skei Grande til NTB.

– Det er ingen tvil om at dette er vanskelig for mange. Det har vært mange debatter i alle regjeringspartiene. Og for Venstres del har dette vært krevende spørsmål, men vi har kommet fram til en omforent løsning, svarer Mæland.

Hun sier videre at det endelige lovforslaget er gjort smalere etter debatt i regjering.

I dag er internettilbyderne forpliktet til å slette IP-adresser når de ikke trengs til driftsformål (normalt rundt 21 dager). Det har vist seg å være for kort tid for politiet, heter det i pressemeldingen.

Hun understreker at alvoret er «veldig stort», og viser til at det i 2019 var 646 saker som ikke lot seg etterforskes på grunn av manglende tilgang til IP-adresser.

Venstre tok i fjor dissens i spørsmålet om regjeringens forslag til ny etterretningslov, fordi de mente den gikk over grensen for hva en stat bør gjøre overfor egne innbyggere. Den gang var det forslag om såkalt tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon partiet ikke ville støtte.

(©NTB)

Flere nyheter: