Ree ble sensasjonell norgesmester på femmila – VM i Trondheim er hovedmålet

Sport: Litt mer enn halvveis ut på 50-kilometeren i fri teknikk tydet det meste på at gullkampen ville stå mellom sensasjonen Ree og femmilsvinner Hans Christer Holund fra Seefeld-VM i 2019.

Til slutt klarte Ree å tukte sin 12 år eldre gullrival.

Seiersmarginen var på 39 sekunder ned til Holund, som hadde et hav av tid ned til bronsevinner Iver Tildheim Andersen. Han endte tre minutter og to sekunder bak Ree.

21-åringen fra Støren i Trøndelag kom sent i gang. For to år siden var han sistemann som ble tatt ut på kretslaget. Etter hvert ble han plukket opp på regionlaget Team Elon Midt-Norge.

I 2017 ble Ree nummer 404 på 10-kilometeren i NM på Gålå. Sist år fikk han ikke gått NM fordi han manglet seedingspoeng.

Ree, sønn av landslagets fysioterapeut Martin Ree, sprakk aldri slik mange trodde. Det var verdensklasse over den unge trønderen.

– Jeg fryktet at jeg hadde lagt ned litt vel mye krefter etter den 1.-runden, men så klarte jeg egentlig bare å holde stilen bra, og jeg fikk gode sekunderinger. Jeg merket utover at det kom til å holde. Det var en god følelse, sa Ree til NTB.

– Nei, ikke følelsesmessig. Men jeg har jo ingen erfaring med denne distansen før, så plutselig kunne det ha blitt stopp, sier løperen som allerede sist sesong bikket 1000 treningstimer.

– Nja, kanskje. Det er mange godt trente skiløpere, men jeg har gjort en veldig god jobb selv, ja. Det har jeg.

– Det er ting som tyder på at det er av mine talenter. Jeg har ikke vært så god som junior. Det er når at jeg har kommet opp i antall timer som andre ikke er på, at jeg har tatt dem igjen litt, sier løperen som på grunn av koronaen har bodd mest hjemme hos foreldrene på Støren det siste året.

– Jeg trives godt på regionlaget, og så får jeg se om det blir noen tilbud. Det blir fristende om det kommer et tilbud om rekruttlandslag.

– Det er klart det er en ambisjon å være på start der. Det hadde ikke blitt større enn det. Det er helt klart et hovedmål. Uten tvil.

– Jeg har litt kjennskap til ham, og slik jeg kjenner det så er han ikke redd for å trene. Han fikk ikke gått så mange renn i fjor og fikk trent vanvittig mye. Så trente han vel mye på høsten i år, men de fikk hentet ham inn igjen. Det kjennetegner de beste at de kanskje har perioder der de bikker over, men at de får hentet seg inn igjen.

– Han har framtiden foran seg. Han er heldig. Han kan bruke 10-15 år på å få ut potensialet sitt. Han er en litt «late bloomer», det er ofte en fordel. Han har holdt motivasjonen ved å ligge litt bak, og så har resultatene kommet litt etter hvert. Jeg tror ikke vi har sett det beste av ham ennå.

– Der blir det femmil skøyting. Han behersker det sånn høvelig greit, i hvert fall i enkeltstart, og så får vi håpe på det også i fellesstart. Jeg håper og tror at han kan ha det som et realistisk mål.

– Ja, jeg har tatt ham ut to ganger til verdenscupen. Dessverre ble den ene avlyst, og foran det andre fikk han korona. Det er ikke første gangen i år at han går fort.

– Ja. jeg tror nok at vi kan karakterisere ham mer som det enn en avslutter. Jeg var ikke redd for at han skulle sprekke.

– Det er plass på et rekruttlandslag. Utfordringen de siste årene er at du skal være ganske god for å komme inn på et elitelag. De tre siste jeg har tatt inn, kommer inn med OL-gull, VM-medalje og fra pall i enkeltløp i skitouren 2020. Det er der nivået er på. Men han har noen år igjen, og jeg er ikke redd for at han får muligheten til å komme dit.

Han har beholdt sin tidligere kretslagstrener som sin personlige trener.

Landslagstrener Eirik Myhr Nossum kjenner godt til talentet. Han har hørt noen historier om gutten siden faren er landslagets fysio.

(©NTB)