fbpx
Menu
Anja Dalgaard-Nielsen har ledet en ekstern evaluering av myndighetenes håndtering av terrorangrepet i Bærum. Her legger hun fram evalueringsutvalgets rapport. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Politiet får kritikk: Brukte for lang tid til moskeen

For lang responstid, for dårlig samarbeid og mangel på åpenhet. Det er noen av ankepunktene mot politiet og PST etter terroren i Bærum.

Av NTB | 02.07.2020 13:48:03

Krig og konflikter: Et ekstern granskingsutvalg har nå gjennomgått myndighetenes håndtering av terrorangrepet 10. august i fjor.

I utvalgets rapport får politiet og PST kritikk på flere punkter.

Utvalget er kritisk til den lange responstida og mener den burde og kunne ha vært kortere.

I rapporten konkluderes det også med at PST burde tatt en bekymringssamtale med gjerningsmannen Philip Manshaus (22) etter å ha blitt tipset om ham sommeren 2018.

Samtidig får PST og politiet kritikk for dårlig samarbeid og manglende åpenhet.

Patruljen som var nærmest moskeen da meldingen kom inn om det pågående angrepet, befant seg ved Steinsskogen gravlund, rundt 12 kilometer unna. Ingen av de to betjentene var lokalkjente, og de måtte bruke karttjenesten Google Maps for å finne fram. Veien Google Maps viste, var imidlertid ikke den raskeste veien, og patruljen brukte rundt 20 minutter på å komme til Al-Noor moskeen.

Ifølge rapporten kunne patruljen trolig ha vært 4–5 minutter raskere på stedet dersom de hadde kjørt korteste vei.

PST endret sin trusselvurdering i kjølvannet av angrepet i Christchurch, men offentliggjorde ikke den nye vurderingen før to dager etter angrepet i Bærum.

Utvalget mener PST burde ha offentliggjort trusselvurderingen tidligere.

Utvalget mener også det er kritikkverdig at PST ikke formidlet trusselvurderingen til særlig trusselutsatte grupper, som muslimske organisasjoner og moskeer.

Samtidig anbefaler utvalget å styrke etterretningsdialogen med Politidirektoratet.

– Myndighetene kunne, og de burde nok også, ha tatt en avklaringssamtale, en bekymringssamtale, med Manshaus, sa utvalgsleder Anja Dalgaard-Nielsen da evalueringsrapporten ble lagt fram.

– Men her er det viktig å få fram at en slik samtale kan sende utviklingen til en person i ulike retninger. Den kan medvirke til å avbryte et radikaliseringsforløp, men den kan også medføre at radikaliseringen intensiveres, angrepsintensjonen forsterkes og planleggingen blir mer skjult, fortsatte hun.

Tipset ble sjekket, men kvittert ut etter noen uker, og verken Manshaus eller familien ble kontaktet.

– Vi finner at håndteringen av tipset hos myndighetene var proporsjonalt med den bekymringen og informasjonen som forelå, sa Dalgaard-Nielsen.

Hun påpekte at Manshaus ikke kommuniserte sin voldelige intensjon til omverdenen.

Manshaus ble i juni dømt til 21 års forvaring for drapet på sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og det påfølgende terrorangrepet mot Al-Noor islamic Centre i Bærum.

Dommen ble ikke anket og er dermed rettskraftig.

Manshaus har selv uttrykt at terrorangrepet i Christchurch på New Zealand i mars 2019 var en inspirasjon for ham.

Utvalget trekker også fram tipset som PST fikk om Manshaus sommeren 2018. En bekymret person tok da kontakt og beskrev Manshaus’ ytterliggående holdninger.

Flere nyheter: