fbpx
Menu
Ti av tretti Nato-land ligger an til å nå målet om å bruke to prosent av BNP på forsvar i år, viser en rapport fra alliansen. Torsdag og fredag leder generalsekretær Jens Stoltenberg et møte for medlemslandenes forsvarsministre. Foto: Petros Giannakouris / AP / NTB scanpix

Pandemien hjelper Norge å nå Nato-mål

Både Norge og Frankrike er nå blant landene som oppfyller Natos mål om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar. Det skyldes «hjelp» fra koronanedturen.

Av NTB | 21.10.2020 14:53:31

Krig og konflikter: Ifølge forsvarsalliansen havner Norge på 2,03 prosent i år. Vi er dermed ett av ti medlemsland som når toprosentmålet. Frankrike lander på 2,11 prosent, ifølge en fersk rapport fra Nato.

– Noen land kommer litt opp og noen kommer over 2 prosent, i motsetning til det de forutså da budsjettene ble vedtatt. Det er litt vanskelig å vite hvor langvarig den effekten blir og når BNP begynner å vokse igjen, men man kan ikke tro at det hjelper at BNP går ned, sier generalsekretær Jens Stoltenberg til NTB. Han ser likevel positivt på utviklingen for forsvarsbudsjettene.

– Det siste året er det en realvekst på 4,3 prosent. De absolutte tallene øker i Canada og de europeiske medlemslandene. Det har de gjort siden 2014, og det fortsetter, forklarer han.

– Så mitt budskap til de allierte er at det er tatt betydelige skritt i riktig retning, men det er fortsatt langt igjen.

Torsdag er det ventet at ministrene vedtar å opprette et nytt romsenter i tyske Ramstein, der alliansens luftkommando ligger. Senteret skal samle all virksomhet knyttet til verdensrommet.

– Målet er ikke å militarisere verdensrommet, men å øke bevisstheten om utfordringene i rommet og styrke evnen til å håndtere dem, sier Stoltenberg.

– Du kan ikke ha sterke armeer uten sterke samfunn.

Forsvar og avskrekking, inkludert hvordan Nato kan svare på Russlands utvikling av nye missilsystemer, blir også et tema. Stoltenberg trakk også fram nedrustningsarbeid og øyner et visst håp om at New START-avtalen mellom USA og Russland kan bli forlenget. Den regulerer langtrekkende atomvåpen.

– For bare noen dager siden så det ikke veldig realistisk ut å få til en forlengelse, og det er fortsatt usikkert. Om det skjer, er det en god nyhet, sier Nato-sjefen. Skjer det ikke, løper avtalen ut i februar neste år.

– Det vil i så fall være første gang siden 1960-tallet at verden står uten en eneste avtale som regulerer atomvåpen, forteller Stoltenberg.

– Vi gikk inn sammen, og vi skal sammen bestemme når vi eventuelt forlater landet militært.

Både Norge og Frankrike har økt forsvarsbudsjettet, men det som for oss «over streken» er et bruttonasjonalprodukt, har falt som følge av pandemien. Også mange av landene som ikke når Nato-målet, er kommet mye nærmere som følge av den økonomiske krisen i kjølvannet av covid-19.

Den økonomiske byrdefordelingen i Nato, først og fremst at Europa og Canada skal ta en større del av regningen, er blitt en gjenganger på Nato-møter. De siste tallene legges fram i forbindelse med forsvarsministermøtet som holdes digitalt denne uken. Der dukker temaet opp nok en gang.

På videomøtet skal ministrene også diskutere sivilsamfunnets motstandsdyktighet, og Stoltenberg påpeker at også forsvaret er avhengig av sivil infrastruktur.

Fredagen er viet Natos operasjoner i Irak og Afghanistan. Selv om sistnevnte er nærmere en fredsavtale enn noen gang, sier Stoltenberg at Nato er innstilt på å bli der så lenge det er nødvendig.

(©NTB)

Flere nyheter: