fbpx
Menu
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Oljepakke koster skattebetalerne 8 milliarder kroner

Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre og Ap, Frp og Sp er enige om midlertidige skattereduksjoner på anslagsvis 8 milliarder kroner for oljebransjen.

Av NTB | 08.06.2020 16:19:08

Økonomi og næringsliv: Årsaken til ekstraregningen er at de seks partiene – for å få på plass et bredt forlik – valgte den dyreste av to modeller som lå på bordet.

– Det betyr at vi bruker 8 milliarder mer enn vi hadde trengt å gjøre, sier Frp-leder Siv Jensen.

Avtalen mellom regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble klar mandag ettermiddag, flere dager på overtid.

– Det ville vært en billigere og definitivt også en bedre løsning, sier Jensen.

Forhandlingene har handlet om utsatt skatt for oljeselskapene i kjølvannet av oljeprisfall, koronakrise og økonomisk bråstopp. Formålet har vært å frigjøre pengesummer i 100-milliardersklassen til nye investeringer. Det har Stortinget nå sikret.

Kjernepunktet som gjør avtalen kostbar, er at selskapsskatten ikke rokkes ved.

I stedet blir den såkalte friinntekten økt til 24 prosent. Friinntekten er et særskilt skattefradrag på investeringer som oljeselskapene nyter godt av. Regjeringen foreslo opprinnelig en friinntekt på 10 prosent.

Parlamentarisk leder Terje Breivik sier det har vært et absolutt krav for Venstre å ikke trekke inn selskapsskatten.

– Den er universell og gjelder alle næringsdrivende, alle virksomheter. Den var en bærende pilar i skatteforliket i 1992, sier han til NTB.

Breivik mener det er en «åpenbart stor fare» for smitteeffekt som hadde blitt veldig vanskelig å stå imot, hvis dette ble rokket ved nå. Han er klar på at Venstre hadde foretrukket et resultat som lå nærmere regjeringens opprinnelige forslag, og iallfall en løsning som ikke hadde ført til skattetap.

– Men slik er det å inngå i kompromisser, sier Venstre-toppen.

Under pressekonferansen på Stortinget tok han seg i å savne SV i forhandlingene. Partiet forlot samtalene alt for en knapp uke siden.

Den innebærer at skatteordningen vil omfatte alle prosjekter levert innen 2022 og godkjent innen 2023. Systemet vil vare fram til produksjonsstart, uten definert sluttdato.

– Vi sørget for at pakken varer lenge nok for at viktige utbygginger på felt som Hod, Noaka og Wisting kan bli en del av forslaget, skriver Ap i en pressemelding.

Ap-leder Jonas Gahr Støre viser til at partiet med dette har «holdt sitt løfte» om å gjøre det partiet kan for å redde arbeidsplassene på store industristeder som Kværner Verdal og Stord, men også Sandnessjøen, Eigersund og andre industristeder.

– Denne avtalen gir håp for titusenvis av arbeidsplasser i Norge, sier Støre.

Veidnes er ikke bare en mulig ilandføring for Johan Castberg-feltet, men kan også bli det for flere andre felt.

Både SV og MDG reagerer på skatteavtalen. MDG-leder Une Bastholm kaller avtalen en historisk tabbe og et alvorlig tilbakesteg for norsk klimapolitikk.

– Dette er en av de mest kortsiktige beslutningene jeg har sett i norsk politikk de siste årene, sier SVs Kari Elisabeth Kaski.

Saken skal behandles i stortingssalen torsdag.

Både Fremskrittspartiet og Senterpartiet hadde sett for seg en annen løsning, hvor staten ifølge Finansdepartementet ikke ville tapt penger.

Finansdepartementet advarte flere ganger kraftig mot å blande selskapsskatten på 22 prosent inn i forhandlingene om oljeskatt. Årsaken er frykt for at også andre bransjer da skal kreve fradrag fra selskapsskatt.

Avtalen har også en rekke andre punkter.

Stortingsflertallet ber nå regjeringen legge fram et lovforslag allerede innen utgangen av oktober i år om en løsning for å sikre ilandføringsterminalen på Veidnes helt nord i Finnmark.

Flere nyheter: