fbpx
Menu
Nestleder i Norges Bank Investment Management, Trond Grande, sier årets første halvår ble preget av store svingninger i aksjemarkedene på grunn av koronapandemien. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Oljefondet ikke helt friskmeldt etter koronasmell

Oljefondet hentet seg i andre kvartal kraftig inn etter en voldsom nedgang i starten av året. Første halvår endte likevel totalt sett i minus.

Av NTB | 18.08.2020 09:37:59

Økonomi og næringsliv: Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, fikk i første halvår en avkastning på minus 3,4 prosent, tilsvarende minus 188 milliarder kroner.

I årets andre kvartal isolert fikk fondet en avkastning på 13,1 prosent, tilsvarende 1.162 milliarder kroner.

– Det var store svingninger i aksjemarkedet i perioden. Året startet optimistisk, men stemningen i markedet snudde brått da koronaviruset begynte å spre seg globalt, sier nestleder Trond Grande i Norges Bank Investment Management (NBIM).

– Det kraftige børsfallet i første kvartal ble imidlertid bremset av en massiv penge- og finanspolitisk respons, legger han til.

Det NBIM som forvalter den norske oljeformuen.

Oljefondet slår i sin halvårsrapport fast at finansmarkedene i starten av året ble rammet av en rekke likviditetssjokk, fordi det oppsto et stort likviditetsbehov både i realøkonomien og blant investorer.

Økonomiske tiltak verden over i kombinasjon med en gradvis gjenåpning i flere land bidro til å øke optimismen blant investorene fram mot sommeren.

– Til tross for at markedene hentet seg godt inn i andre kvartal, ser vi fortsatt en betydelig usikkerhet, sier Grande.

Investeringer i unotert eiendom fikk en avkastning på minus 1,6 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene bidro positivt med 5,1 prosent.

– Koronaviruspandemien førte til globale lettelser i pengepolitikk, med rentekutt og aktiv bruk av sentralbankenes balanse, heter det i halvårsrapporten.

Fondets samlede avkastning var 0,11 prosentpoeng lavere enn avkastningen på referanseindeksen.

– Stor etterspørsel etter nettbaserte arbeids-, utdannings-, handels- og underholdningsløsninger, som følge av koronapandemien, bidro til den sterke avkastningen, heter det.

Verst gikk koronavirusutbruddet utover olje- og gasselskapene, som opplevde en avkastning på minus 33,1 prosent i første halvår. Lav oljepris og svak etterspørsel var viktige årsaker.

Også finansselskapene, spesielt bankene, gjorde det svakt med en negativ avkastning på 20,8 prosent.

Norges Bank satte samtidig ytterligere tre selskaper til observasjon under det såkalte produktbaserte kullkriteriet.

Kronekursen svekket seg mot flere av hovedvalutaene i løpet av halvåret. Valutabevegelsene bidro til å øke fondets verdi med 672 milliarder kroner. I første halvår ble det tatt ut 167 milliarder kroner fra fondet.

Oljefondet hadde 30. juni en verdi på 10.400 milliarder kroner. Da var 69,6 prosent investert i aksjer, 2,8 prosent i unotert eiendom og 27,6 prosent i rentepapirer.

Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, er investert i over 9.000 selskaper i 74 land.

I årets første kvartal, da koronapandemien eksploderte rundt om i verden, fikk oljefondet en avkastning på minus 14,6 prosent, tilsvarende minus 1.350 milliarder kroner.

I første halvår av 2020, første og andre kvartal samlet, ble avkastningen på fondets aksjeinvesteringer på minus 6,8 prosent.

Teknologiselskaper hadde den sterkeste avkastningen i halvåret, med 14,2 prosent.

Norges Bank gjorde i første halvår vedtak om å utelukke tolv selskaper fra oljefondet. Samtidig ble utelukkelsen av tre selskaper opphevet.

(©NTB)

Flere nyheter: