Menu
En gang i framtiden vil vi kanskje se tilbake på dagens kjøttfylte juletallerken med importerte grønnsaker og riste på hodet. Eller kanskje ikke. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Ny nordisk kunnskap på høring – påvirker framtidens tallerken

Nye nordiske ernæringsanbefalinger vil danne grunnlag for nye kostråd. Bærekraft er med for første gang. Når vi spiser, må vi også tenke på klodens helse.

Av NTB | 07.12.2022 11:47:11

Vær: – Det er en veldig spennende tid vi går i møte de neste ti årene, sier professor i ernæring, Rune Blomhoff, til NTB.

Han jobber sammen med over 400 nordiske og baltiske forskere med en av tidenes største kunnskapsoppsummeringer om helse, ernæring og bærekraft, Nordic Nutrition Recommendations (NNR). Den fellesnordiske fagrapporten presenteres i juni. Så begynner jobben med å justere de norske kostrådene, og den oppgaven får myndighetene.

Tidligere har NNR og kostråd kun vært basert på helseeffekter. Oppdragsgiver Nordisk ministerråd har bedt NNR integrere hensyn til bærekraft i de nye anbefalingene.

– Det er vanskelig å spå nå hvilke konkrete endringer det vil medføre. Men målet er blant annet at kostrådene bidrar til at vi blir klimanøytrale i 2050, sier Blomhoff

– Et stort spørsmål framover er hvordan vi skal redusere klimaavtrykket av maten vi spiser. FNs klimapanel sier matsystemene bidrar med mer enn en tredel av klimagassene, sier Blomhoff.

Selv om et stort poeng er å spise mindre kjøtt og ha et mer plantebasert kosthold, påpeker Blomhoff at det er nyanser.

– Ikke alle animalske produkter er verstinger, og ikke alt plantebasert er bra. Vår oppgave er å kartlegge det vi vet så bra som mulig, slik at myndighetene kan gi så kloke råd som mulig. Det handler ikke bare om klimagasser, men også om viktige faktorer som naturmangfold, matsikkerhet og sosioøkonomiske forhold, sier professoren.

De følger også med stor interesse FNs naturtoppmøte i Montreal i disse dager, og hvordan kostrådene kan bidra til å redusere tap av natur og naturmangfold.

– Det kan se vanskelig ut å få til, men vi opplever at befolkningen nå ser kostholdets betydning for klima og miljø. Den erkjennelsen av hvor viktig bærekraft er, blir en drivkraft for at man får til noe som er bra både for helsa og for planeten og miljøet, en vinn-vinn situasjon, sier Blomhoff.

– Det er nok en god parallell til overgangen til bærekraftig kosthold. Det som i dag ser vanskelig ut å gjennomføre, vil nok fortone seg annerledes i 2050. Om 30 år ser vi tilbake på endringene i kostholdet og innsatsen som helt nødvendig, og noe som bare måtte komme.

NNR har 53 kunnskapsoppsummeringer om næringsstoffer og matvaregrupper som skal leveres. Alle artikler vurderes av faglige kolleger. Deretter går de ute på høring. Fristen er allerede gått ut for å ytre seg om blant annet ultraprosessert mat, nøtter, frukt, grønnsaker og bær. Det er enormt engasjement under høringsrundene. Fagfolk, privatpersoner, organisasjoner og næringsliv bidrar.

– Høringsfristen er gått ut for 29 artikler. Nå skal vi gjennom flere hundre innspill, hundrevis av sider. Konklusjonen fra hver artikkel vil inngå i vår sluttrapport i juni, sier Blomhoff.

– Mye sunn mat er også prosessert. Det kan motvirke matsvinn, som er en enorm utfordring i dag. Vi kaster nesten en halv kilo mat per person hver dag, sier Blomhoff.

Han forholder seg objektiv og så vitenskapelig som mulig, til hva som bør endres i kostrådene.

– Men det vil bli en interessant debatt å følge, sier han.

FNs klimapanel (IPCC) er blant dem som belyser hvor mye matvareproduksjon og ressursutnyttelse påvirker klimabelastningen på kloden.

Blomhoff sammenligner med synet på den såkalte røykeloven, som slo fast at luft i lokaler skulle være røykfri. I 1988 var det mange som ikke klarte å se for seg røykfrie utesteder, pauserom og offentlig transport. I dag er det motsatte nesten utenkelig.

Andre temaer som ikke har vært vurdert i stort omfang før, er betydningen av næringsstoffer som kolin og kostfiber, matvaregrupper som belgfrukter, poteter og drikkevarer og måltidsmønster. Mye ultraprosessert mat er tilsatt sukker, salt og fett. Samtidig er ultraprosessert mat mer holdbar og kan bidra til større utnyttelse av råvarer.

(©NTB)

Flere nyheter: