Menu
Statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på pressetreff om situasjonen i Ukraina. Foto: Terje Pedersen / NTB

Norge vil gi midlertidig beskyttelse til ukrainere

Regjeringen vil innvilge midlertidig kollektiv beskyttelse til flyktninger fra Ukraina og etablerer flere mottaksplasser.

Av NTB | 04.03.2022 18:32:01

Politikk: – Det betyr at mennesker som flykter fra Ukraina, slipper en tidkrevende behandling, og de kan få raskere hjelp når de kommer til Norge og skal få beskyttelse her, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse sammen med justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) fredag kveld.

– I over en uke har ukrainere lagt på flukt. Fremover vil vi se enda flere legge på flukt. Over en million har flyktet allerede. FNs høykommissær for flyktninger frykter at det blir flere millioner ukrainske flyktninger, innledet Støre på pressekonferansen.

Rundt 300 ukrainere har allerede kommet til Norge, og regjeringen forventer at det vil komme betydelig flere. Statsministeren frykter at vi nå kan stå overfor den mest alvorlige humanitære krisen i Europa siden andre verdenskrig.

Utlendingsloven åpner for å gi midlertidig oppholdstillatelse på ett år, og denne kan forlenges i inntil tre år. Deretter kan det gis en midlertidig oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Ordningen med kollektiv beskyttelse vil tre i kraft i Norge koordinert med andre land i Europa. Regjeringen kommer tilbake til detaljene i innrettingen innen kort tid.

– Det er en ordning vi kan bruke når mange flykter samtidig. Ordningen er effektiv, både for de som trenger hjelp, og for de som skal gi hjelpen. Det gjør at vi kan hjelpe mange raskt, sa Enger Mehl.

Norge har avventet prosessen i EU. Torsdag ble unionens innenriksministre enige om å ta i bruk massefluktdirektivet, som ligner den norske ordningen.

Hun understreker også behovet for kontroll med flyktningstrømmen:

– Vi skal være rause, vi skal være åpne, men vi skal også ha kontroll.

Justisministeren poengterte at flyktningstrømmen berører hele Europa.

– Jeg er veldig glad for å se at Europa har klart å finne sammen i spørsmålet om hvordan vi skal hjelpe de mange tusen som nå er på flukt.

Regjeringen opplyste også fredag at Utlendingsdirektoratet (UDI) nå får i oppdrag å etablere flere asylmottaksplasser.

Mange ukrainere har flyktet til nabolandene. Men det er foreløpig ikke aktuelt for Norge å hente flyktninger fra Ukrainas naboland, opplyste justisministeren. Hittil er det bare Moldova av disse landene som har bedt om bistand til håndteringen.

På Stortinget har en nesten samlet opposisjon har gått inn for at regjeringen må ta i bruk muligheten til å la ukrainere få beskyttelse uten individuell vurdering, slik paragraf 34 i utlendingsloven åpner for.

Målet er å sørge for rask og effektiv hjelp i en ekstraordinær situasjon. Frp har formulert sitt standpunkt som støtte til at flyktningene får midlertidig oppholds- og arbeidstillatelse.

– Situasjonen kan bli krevende, og regjeringen vil stille opp. Det er mange som vil få en ny ukrainsk nabo. Dette er en hverdag vi skal klare sammen, sa justisministeren på pressekonferansen.

– Vi vet at flykningstrømmen er enorm, men vi vet per i dag ikke hvor mange som vil komme til Norge. Situasjonen er uavklart, uoversiktelig og i rask endring. Det er ikke riktig nå å si noe konkret om hvor mange, eller hvor få, som skal komme hit. Dette må vi håndtere underveis, sa Mehl.

Siden Russlands invasjon begynte 24. februar, har mer enn 1,2 millioner mennesker flyktet fra Ukraina til nabolandene, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Det anslås at en halv million er barn og unge. Byråsjef Filippo Grandi har varslet at vi står overfor den største flyktningkrisen i Europa siden Balkan-krigene på 1990-tallet.

Flere nyheter: