reklame
Menu
Jens Stoltenberg og Nato har fortsatt bred støtte blant befolkningen i medlemslandene, men det siste året har endret hva de er mest bekymret for. Arkivfoto: Johanna Geron / AP / NTB

Norge er inne i 2-prosentklubben i Nato

Norge er ett av elleve Nato-land som nå bruker minst 2 prosent av BNP på forsvar, ifølge Nato-sjefens årsrapport. Den viser også sterk oppslutning om alliansen.

Av NTB | 16.03.2021 12:08:10

Politikk: Rapporten bekrefter at Norge akkurat kvalifiserer til medlemskap i 2-prosentklubben. Ifølge alliansens overslag brukte vi nøyaktig 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar i fjor.

Mens det i 2014 bare var tre land som nådde dette målet, er det altså elleve land som oppnådde dette i fjor.

Dette vil trolig bli godt mottatt av USA, som lenge har krevd at resten av medlemslandene må bidra mer til de samlede forsvarsutgiftene i Nato. USA står for 71 prosent, mens landets BNP bare utgjør 53 prosent av summen for alle Nato-landene.

– Tross pandemien var 2020 det sjette året på rad der Canada og de europeiske allierte økte sine forsvarsbudsjetter. Den trenden forventes å fortsette i år, sa Jens Stoltenberg da han la fram rapporten i Brussel tirsdag.

– 2020 ble dominert av pandemien. Den forandret livet vårt. Den truet økonomien og samfunnet vårt, sier Stoltenberg. Han minner igjen om at forsvarsalliansen bisto i den sivile innsatsen mot covid-19 og jobbet for å hindre at en helsekrise ble en sikkerhetskrise.

– Natos evne til å forsvare våre land og folk har ikke blitt svekket, forsikret han.

Et trinn lavere svarer 29 prosent at de frykter klimaendringer og ekstremvær, mens 28 prosent svarer terror. De to punktene har gått ned henholdsvis 10 og 7 prosentpoeng. Bare 14 prosent – én av sju innbyggere – sier krig er det som bekymrer dem mest. I 2019 svarte 17 prosent at de fryktet krig.

– Vi er 30 demokratier med ulikt syn på mange ting, også Nato. Men alliansen står sterkt i alle landene. Jeg ville vært mer bekymret dersom det ikke var noen meningsforskjeller. Det forekommer bare i land som ikke er demokratiske, sier Stoltenberg til NTB.

58 prosent mener Nato-medlemskap gjør det mindre sannsynlig at hjemlandet vil bli angrepet. Både sikkerhetsfølelsen og oppslutningen om Nato er marginalt lavere enn for ett år siden. Da svarte 64 prosent at de ville stemt for medlemskap, mens 60 prosent mente medlemskap gir mer trygghet. I begge tilfeller er endringen mindre enn den anslåtte feilmarginen på 3 prosentpoeng.

– 79 prosent mener samarbeidet mellom Nord-Amerika og Europa er viktig. Det er helt avgjørende. Vi trenger et sterkt transatlantisk bånd for å håndtere utfordringen vi står overfor, sier Stoltenberg.

Målingen for 2020 ble gjennomført i juli, august og november. Den fanger dermed i liten grad opp eventuelle endringer etter presidentvalget i USA. Først til neste år vil det være mulig å se om holdningen til Nato har endret seg med Joe Biden på plass i Det hvite hus.

Også den kollektive forsvarstanken står fortsatt sterkt. 76 prosent – tre firedeler, like mange som i 2019 – mener de allierte bør stille opp dersom deres land blir angrepet. Noen færre – 69 prosent – mener deres land må stille opp dersom et av de andre blir angrepet. Det siste tallet er 2 prosentpoeng lavere enn året før, men igjen er dette en endring som er innenfor feilmarginen.

En meningsmåling utført i de 30 Nato-landene viser at det som bekymrer oss mest, endret seg markant i koronaåret 2020. Hele 40 prosent trekker fram spredning av smittsomme sykdommer når de blir spurt om hva som bekymrer dem mest. I rapporten for 2019 var det bare 11 prosent som hadde sykdom på toppen av sin bekymringsliste.

Like bak sykdom kommer økonomisk krise. 39 prosent sier de frykter dette, en oppgang på fra 33 prosent i 2019, da dette var det folk var mest redde for.

Ellers viser målingen fortsatt bred oppslutning om Nato. Rundt seks av ti – 62 prosent – sier de ville stemt for medlemskap i en avstemning. Rundt én av ti – 11 prosent – ville stemt nei til medlemskap. Det bekymrer likevel ikke Nato-sjefen.

I Norge svarte 67 prosent at de ville stemt for Nato-medlemskap, mens 19 prosent ville stemt mot. 74 prosent mener risikoen for angrep er mindre når vi er med i alliansen, mens 10 prosent tror vi er mer utsatt.

(©NTB)

Flere nyheter: