Menu
En kvinne går forbi en vegg der det er sprayet «ingen grense i Irskesjøen». EU la onsdag fram forslag til løsning på striden om den såkalte Nord-Irland-protokollen. Foto: Peter Morrison / AP / NTB

Nord-Irland-strid kan være på vei mot løsning

EU-kommisjonen tilbyr seg å lempe på grensekontrollen til Nord-Irland i håp om å dempe striden med Storbritannia. Dermed får regionen en midlertidig pustepause.

Av NTB | 13.10.2021 21:37:28

Økonomi og næringsliv: – Jeg har lyttet til og diskutert med de nordirske interessentene. Dagens forslag er vårt genuine svar på deres bekymringer, sa EU-kommisjonens visepresident og brexit-utsending Maros Sefcovic onsdag kveld.

Han har lagt fram flere forslag som skal redusere vanskene den såkalte Nord-Irland-protokollen har skapt for handel mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia. De omhandler konkrete problemområder – som vanskeligheter med å få inn legemidler, overivrige kontroller fra næringsmiddelinspektører, og overdrevent papirarbeid.

EU mener de nye løsningene vil skape en ekspressfil for transport av varer fra Storbritannia til Nord-Irland, samtidig som EU kan beholde sine kontroller for å sikre seg mot mulige helse- og sikkerhetstrusler.

Storbritannia har truet med å slå en strek over avtalen som ble inngått med EU, som sikret at Nord-Irland forble en del av EUs indre marked da britene forlot unionen.

Storbritannia har imidlertid tatt uenigheten enda lenger. De krever at EU fjerner EU-domstolen som den øverste voldgiftsretten for brexitavtalen, og overfører avtalen til internasjonale domstoler. Det kommer EU neppe til å akseptere.

Så lenge Storbritannia var med i EU, skapte den åpne grensa ingen utfordringer. Den støttet opp under fredsprosessen som førte til Langfredagsavtalen, og som førte til en slutt på flere tiår med voldelig konflikt mellom protestanter og katolikker i Nord-Irland.

Både Storbritannia og EU var enige om at det ikke var aktuelt å innføre grense- og tollkontroll på den irsk-nordirske grensa da Storbritannia forlot unionen. Alternativet var å skape en grense i Irskehavet – mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia.

Nord-Irlands protestanter er i stor grad unionistiske og ønsker å være en del av Storbritannia, mens de fleste katolikker ønsker å slutte seg til den irske staten og samle øya under ett flagg.

– Om ikke avtalen erstattes, vil Nord-Irland være dømt til mer skade og ustabilitet, sa leder Jeffrey Donaldson i Democratic Unionist Party (DUP) tirsdag.

De nye britiske kravene gjør at flere i EU tviler på om Boris Johnsons regjering noensinne oppriktig ønsket å overholde brexitavtalen. Nå lover begge parter å holde intensive samtaler om de nye forslagene.

Samtalene kan føre til både gjennombrudd og sammenbrudd, det er blandede signaler. Storbritannia truet gjentatte ganger gjennom brexit-forhandlingene å forlate forhandlingsbordet uten noen avtale, før de så ble enige i siste øyeblikk.

Men regjeringen vil studere EUs løsningsforslag på seriøst og konstruktivt vis, heter det fra den britiske regjeringen.

– Vi er nødt til å finne en løsning som alle parter kan stille seg bak for framtida, som trygger Langfredagsavtalen og som styrker forholdet mellom Storbritannia og EU. Vi er klar for å jobbe hardt for det målet, sier en talsperson for London-regjeringen.

Om det skulle bli et brudd mellom partene har Storbritannia truet med å utløse en klausul som tillater å innstille avtalen dersom den forårsaker store vanskeligheter for en av partene. Da ventes det at EU svarer med søksmål og muligens økonomiske sanksjoner mot Storbritannia. Det kan utløse en handelskrig, som trolig vil ramme Storbritannia mye hardere enn EU.

I mellomtiden truer DUP med å felle regjeringen i Nord-Irland, som er et samarbeid mellom partier fra begge de store gruppene, med mindre man kommer fram til en ny avtale. Det vil igjen utløse nyvalg i regionen – men også usikkerhet.

Blant annet skal forslagene løse den såkalte pølsekrigen, der britiske myndigheter anklager EU for puritanske matsikkerhetsregler som gjorde det vanskelig å importere frosset kjøtt til Nord-Irland. Storbritannia utvidet unilateralt perioden før tollreglene trådte i kraft, slik at britiskproduserte pølser og andre produkter fortsatt slapp inn.

En forhandlingsdelegasjon leverte forslagene til London dagen etter at Storbritannias brexitminister David Frost leverte en kraftig advarsel om den såkalte Nord-Irland-protokollens framtid. Frost mener store deler av protokollen må endres. EU ønsker fortsatt ikke å forhandle om protokollen på nytt, men sier planene er en ny modell, som kommer til å bidra mye til å løse handelsproblematikken.

Nord-Irland var den største verkebyllen under de flere årene med forhandlinger etter at Storbritannia stemte for å forlate EU i 2016. Regionen er en del av Storbritannia, men samtidig tett knyttet til EU-medlemmet Irland i sør. Langfredagsavtalen fra 1998 krever at grensa mellom Nord-Irland og Irland skal holdes åpen.

Ved siden av store problemer for næringslivet har imidlertid denne grensa skapt stor irritasjon blant Nord-Irlands protestantiske innbyggere. De mener det svekker Nord-Irlands plass i Det forente kongedømmet og truer deres britiske identitet.

I april var det flere netter med opptøyer, særlig i protestantiske områder, på grunn av raseri mot avtalen. Britiske myndigheter har sagt at selve avtalen utgjør en trussel mot fredsprosessen.

Samtidig er det vanskelig å se for seg noe rom for kompromiss hvis Storbritannia insisterer på at EU-domstolen skal miste sin rolle.

(©NTB)

Flere nyheter: