Menu
Høyesterett i plenum forkastet tirsdag anken fra Natur og Ungdom og Greenpeace i klimasøksmålet mot staten. Men 4 av de 15 dommerne tok dissens og mener tildelingen av letelisenser burde kjennes ugyldig. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Miljøorganisasjoner i sorg etter klimatap i Høyesterett

Høyesterett forkaster anken i klimasøksmålet som Natur og Ungdom og Greenpeace har anlagt mot staten. – En trist dag, sier miljøorganisasjonene.

Av NTB | 22.12.2020 13:38:03

Kriminalitet og rettsvesen: Den historiske dommen ble kunngjort av landets øverste dommere tirsdag formiddag.

Et flertall i Høyesterett mener at staten ikke brøt Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen, da den i 2016 tildelte lisenser for oljeleting i Barentshavet sørøst. Samme år gikk miljøorganisasjonene til sak fordi de mener at tildelingen av letelisensene strider mot miljøparagrafen.

– Høyesterett kan ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil. Vedtaket om å åpne Barentshavet sørøst er dermed ikke ugyldig, konkluderte førstvoterende dommer Borgar Høgetveit Berg da dommen ble kunngjort tirsdag.

Han fikk støtte av elleve av de 15 dommerne.

– Dette er en veldig tung beskjed og et hardt slag. Høyesterett svikter dagens ungdom, sier leder Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom.

– Retten sier at Stortinget har makt til å frata dagens ungdom et levelig miljø. Det er ingen selvfølge at politikerne tar de grepene som må til. Hvor ille skal det bli, hvor redd skal jeg bli for min framtid? sier hun.

– Det er absurd at vår rett til et levelig miljø ikke kan stanse den verste oljeutvinningen. Høyesterett har sviktet fullstendig og hopper bukk ovver klimaansvaret, sier Greenpeace-leder Frode Pleym.

Men noe godt er kommet ut av saken, mener han.

– Selv om vi har tapt, har vi fått løftet spørsmålet om mer oljeleting midt i en klimakrise på en helt annen måte.

– Siste ord må tas av folkevalgte organer, ikke av domstolene. Når utvinningstillatelsen er gitt av Stortinget, er det svært lite igjen for domstolene å gjøre. Det er bare dersom det er en grov tilsidesetting av Grunnloven. Jeg finner ikke at dette er tilfelle her, sa han.

Miljøorganisasjonene har også saksøkt staten for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) paragrafer 2 og 8 om rett til liv og rett til privatliv og familieliv, men fikk heller ikke medhold her.

I motsetning til lagmannsretten mener ikke Høyesterett at Norge han holdes ansvarlig for klimautslipp som skyldes norsk olje og gass som er eksportert til utlandet.

– Hver stat er ansvarlig for forbrenning på eget territorium, slo Høgetveit Berg fast.

– Vi har fått aksept for at vårt vedtak var gyldig. Jeg er ikke overrasket, gitt at det var et vedtak som ble støttet av et bredt flertall på Stortinget. Dommen slår ring om en langvarig norsk tradisjon hvor vanskelige politiske spørsmål vurderes, debatteres og til slutt avveies av folkevalgte i stortingssalen, sier hun.

Fire dommere tok dissens og mener tildelingen må kjennes ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil som kunne ha innvirket på vedtaket om å åpne for oljeboring. De mener også at mulige utslipp både nasjonalt og globalt skulle ha vært konsekvensutredet i forkant.

– Dette har ikke vært utredet slik plandirektivet krever. Det er god grunn til å kreve at klimahensyn er tilstrekkelig vurdert før et område åpnes, sa dommer Bergljot Webster.

Miljøorganisasjonene skal nå vurdere om saken skal ankes videre til Den europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD).

– Vi har ikke annet valg enn å gjøre alt vi kan for å stoppe oljeutvinningen, sier Pleym.

Dermed er en snart fem år lang prosess ved veis ende – i Norge. Tidligere har organisasjonene tapt i både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

I opplesningen av domspremissene viste Høgetveit Berg til at Stortinget har fastsatt konkrete mål for kutt i klimautslippene, og at tildelingen av lisensene var vurdert i lys av dette.

Olje- og energiminister Tina Bru (H) er, ikke overraskende, godt fornøyd med avgjørelsen.

Flere nyheter: