reklame for Jakobsen Energiservice
Menu
Illustrasjonsbilde: NTB

Melder seg ut av Høyre i protest

Den tidligere politilederen i Haugesund, Torbjørn Nervik d.y., melder seg ut av partiet Høyre i protest mot partiets rusreform.

Av Egil M Solberg | 23.02.2021 08:22:15

Rusreform: Dette gjør han i protest mot regjeringa sin rusreform, skriv Haugesunds avis.

Høyre vil avkriminalisere både bruk og det å ha på seg mindre mengder narkotika.

Hør innslaget fra vår podcast

Dette skriver Nervik om utmeldingen på sin Facebook-side:

Jeg vil ikke lenger støtte et parti som driver sjansespill med ungdommen.

Jeg har i en årrekke vært medlem av og stemt Høyre og har selvsagt også tidligere vært uenig i enkeltsaker partiet har frontet, men etter å ha sett og hørt vår helseminister nærmest hovere over andres meninger og deres utrettelige forebyggende arbeid i forbindelse med fremlegg av forslag til Rusreform, har jeg bestemt meg for å si opp mitt medlemskap i Høyre med umiddelbar virkning.

Jeg ønsker ikke lenger å støtte et parti som driver sjansespill med ungdommen vår.

Jeg har hatt et nesten 39 år langt arbeidsliv i politiet, nå politipensjonist men fortsatt forebygger, og mitt lodd i politiet ble at mesteparten av min arbeidstid på en rekke forskjellige nivåer har gått til rusforebyggende og hjelpende politiarbeid.

Jeg opplever at jeg sammen med mange av mine kollegaer å ha bidratt til bedre hjelp for utallige såkalt tunge rusmisbrukere, men ikke minst mange ungdommer og deres foreldre. Utallige timer arbeid gjennom mange år, også på fritid og kveldstid, har gått med til å hjelpe ungdom og deres foreldre slik at en negativ utvikling har kunnet bli stanset i tide.

Ingenting i min politikarriere vært mer givende enn de gangene jeg innså at jeg hadde utgjort en positiv forskjell for ungdom og foreldre og de har det faktisk vært ganske mange av.

Narkotikabruk er en del av samfunnet vårt, men både nå og etter en vedtatt rusreform vil narkotika være et uønsket og forbudt rusmiddel samfunnet ønsker å begrense mest mulig.

Jeg håpet derfor i min naivitet at da rusreformarbeidet startet så skulle Reformen først og fremst handle om hvordan en kunne gi de tungt rusavhengige en velfortjent bedre hjelp.

Å straffe personer med tung avhengighet for sin bruk er ikke hensiktsmessig eller nødvendig.

Dessverre inneholder ikke det fremlagte rusreformforslaget noe som helst nytt hva gjelder bebudet bedre helsehjelp til denne gruppen, men heller et svært mye dårligere tilbud til våre ungdommer og deres foreldre gjennom at både foreldre og politiets redskaper for å avdekke begynnende rusbruk svekkes sterkt.

Det er ikke lett å hjelpe de som ikke vil ha hjelp og jeg har opplevd mange eksempler på ungdom som på gitt tidspunkt ikke forstod sitt eget problem, bagatelliserte dette, så ikke konsekvensene og nektet å motta hjelp selv om både politi, foreldre og kommune stod med åpne armer for å hjelpe- ikke straffe.

De samme ungdommene kom gjerne tilbake etter en tid og tryglet om hjelp da de etter hvert hadde innsett at de faktiske hadde fått et rusproblem og det er veldig vondt å se fortvilelsen hos alle de foreldre som opplever at «ingen» kan hjelpe fordi problemet har vokst seg så stort.

Imidlertid er veldig mange ungdommer blitt fanget opp og hjulpet i tide mens de var i utprøvingsfasen av narkotika fordi politiet til nå har hatt de nødvendige redskapene til dette.

Straff i form av bøter og fengsel er ikke og har ikke på lang tid vært aktuelt overfor ungdom, men gjennom bl.a. å kunne ransake person, sted, og ikke minst digitale medier samt urinprøvekontrakter har både politiet og foreldre fått en langt bedre oversikt over hva som vil være nyttig å sette inn av hjelpetiltak.

Eksempelvis finner politiet svært ofte mye informasjon på ungdommenes telefon og datautstyr som både forteller hvem som selger til dem, hvilke stoffer og mengder det er.

Disse redskapene vil politiet (og foreldre) nå miste og det skal overlates fullt og helt til den enkelte ungdom sin frivillighet der og da, og det er for meg innlysende at det vil medføre at selgerne får det langt enklere.

Jeg tror dette er å gjøre ungdommen og deres foreldre en stor bjørnetjeneste.
Jeg kan heller ikke forstå hvorfor det skal være straffefritt for rekreasjonsmisbrukere å sniffe kokain eller amfetamin på puben eller nattklubben, med de konsekvenser det vil kunne ha både for miljø og sikkerhet for ansatte og gjester der.

Jeg har i forbindelse med mitt forebyggende arbeid aldri møtt en ungdom som bruker narkotika som på alvor har sagt han ønsker å bli narkoman og jeg har heller aldri truffet en tungt rusavhengig som sier han ønsker å forbli narkoman.

Begge grupper trenger hjelp, men de trenger det på forskjellig måte.

Det er i dagens lovgivning ingenting som forhindrer samfunnet å gi rusavhengige bedre helsehjelp. Det er også mulig slik det det fra Senterpartiet nylig er fremlagt i nytt lovforslag til stortinget, å endre på Legemiddelloven slik at straff ikke kan benyttes på rusavhengige og samtidig bevare både politiet og resten av samfunnets mulighet til å sette inn fornuftige hjelpetiltak overfor ungdom og deres foreldre.

Ruspolitikk er utfordrende på mange måter og skal ta hensyn til alle grupper, men det fremlagte Rusreformforslaget er i svært liten grad en bedre helsehjelpreform som det skulle være. Forslaget fremstår mer som en ren avkriminaliseringsreform som fremstilles som løsning på alt fra overdoseproblematikk, avstigmatisering og helsehjelp til tunge rusavhengige og hjelp til utprøvende ungdom og rekreasjonsmisbrukere.

Jeg har sett mange skjebner som dessverre ikke lot seg hjelpe til å stanse sitt misbruk og årsakene til dette kan være forskjellige.

Norge oppgis ofte å være overdose versting i Europa – noe det er flere grunner til å sette spørsmål ved, selv om et hvert overdosedødsfall er ett for mye. Men det kan ikke være slik at bare en roper overdose eller sier 250 overdoser, så kan en fritt foreslå hvilket som helst politisk tiltak.

Hverken Rusreformutvalg eller foreslått Rusreform har noen tiltak for å løse eller bedre overdoseproblematikken og da bør en også la være å argumentere som om. I pågående debatt gis det videre inntrykk av at det først etter reformen er mulig å gi helsehjelp noe som selvsagt er feil.

At Høyres helseminister har dårlig samvittighet for ikke ha sørget for den bedre helsehjelpen til rusavhengige tidligere, er nok en vond smak å ha, men noe som det synes å være lett å forsøke å skjule i denne debatten.

At helseministeren også forsøker å fremstille seg som DEN politikeren som ”har sett lyset” ved plutselig forstå at rusavhengige bør få bedre hjelp sier også mye. Hadde mulighetene i all den helsehjelpen som allerede er tiltenkt vært utført på en god måte hadde vi sannsynligvis ikke hatt problemstillingen i dag.

Hvor mange såkalt tunge rusmisbrukere har vi ikke hørt uttale at det finnes ikke større egoister enn dem – at de ville solgt «bestemora si» for en ny dose – ikke fordi de ønsker det skal være slik, men fordi de har mistet styringen over seg selv.

At en mister styringen innebærer da ofte at en må må hjelp til å få styring igjen. Hvor mange pårørende/foreldre har vi ikke hørt foreldre «be på sine knær» for at deres sønn/datter må tvinges inn i et behandlingsopplegg fordi en ikke klarer det selv. men at de ikke får hjelp til dette. På dette stadiet skremmer selvsagt ikke kr 2500 i forelegg for bruk – det bør det ikke og det blir knapt utstedt slike forelegg.

Personlig er jeg overbevist om at vi ved en avkriminalisering vil få økt bruk blant unge med alle de konsekvenser det bringer med seg. Vanlig ungdom går ikke rundt og tenker på at straff er stigmatiserende – det er det utredere og rettsbelærte voksne som gjør.

Ungdom tenker kort og godt – “kan jeg risikere noe ved å forsøke narkotika ?» og hvis svaret er nei, så øker sannsynligheten for at en prøver. Det er kort og godt sunn fornuft og logikk. Narkotika kan for mange gi en veldig god opplevelse ved begynnende bruk som igjen gjør det attraktivt å prøve igjen flere ganger med de farer det innebærer.

Derfor er jeg veldig glad for at jeg har voksne barn i dag og håper jeg har fått gitt dem god nok ballast til å veilede og følge opp egne barn – for det blir ingen enkel pedagogisk øvelse å forklare barna at det de gjør er forbudt men straffefritt, samtidig som samfunnet ønsker å minimalisere konsekvensene av narkotikabruk mest mulig.

Ruspolitikk kan som nevnt være utfordrende, men jeg fortviler ofte over den store mangelen på realitetsorientering våre politikere har til temaet. Jeg forstår at de skal kunne mangt om mye, og at det kan være krevende. I denne aktuelle debatten opplever vi gang på gang at våre lokale og sentrale politikere ikke kjenner til hvordan ting virkelig foregår og hva som er status.

Det er leit, fordi konsekvensene av en dårlig rusreform vil kunne påvirke svært mange. Jeg tror dessverre også ut fra uttalelser at alt for mange politikere fortsatt ikke har forstått hva avkriminalisering vil bety for politiets muligheter til deltakelse i det forebyggende narkotikaarbeidet blant barn og unge.

Våre lokale politikere har stort sett glimret med sitt fravær i debatten – spesielt om forståelsen av de store konsekvenser dette kan få for kommunens arbeid med rusproblematikken. I stedet hviler en seg stort sett på sentrale politikere og partiprogram.

Videre opplever jeg en utrolig naivitet blant politikere i forhold til hvordan en tror politiet vil prioritere narkotikasaker etter avkriminalisering.

Allerede lenge før Reformen er et faktum kommer det utallige meldinger fra hele landet, også i SørVest pd om at narkotikasaker er nedprioritert og at påtaleansvarlige pålegger tjenestemenn å la være å følge opp narkotikasaker, langt alvorligere enn bruk-saker, av kapasitetshensyn og fordi det jo snart skal avkriminaliseres. Det er meget tvilsom forebygging!

Foreldre til ungdom og andre voksne har derfor nå all grunn til å si fra til sine meningsfeller i politikken om hva de mener og hvordan de vil stemme til høsten dersom politikerne er villige til å drive sjansepill med ungdommen vår.

Hilsen
Torbjørn Nervik d.y.

Flere nyheter: