Må prioritere industri for mer kraft
Industrien kan skape 10.000–20.000 nye jobber i fylket, men da må nok kraft på plass. Fylket skal nå planlegge, men det tar tid. Stortingsrepresentant Terje Halleland (FrP) er kritisk til tidsbruken.
Kraftkrisen: Fram til 2025–27, kanskje helt til 2030, vil det være for liten kapasitet i ledningsnettet. Dette kan bremse en del av de areal- og kraftkrevende prosjektene som planlegges, melder Aftenbladet.
Fylkets nye Regionalplan for areal- og kraftkrevende industri er nå helt i startgropen. Arbeidet vil ta 2 år.
– Arealer og kraft vil være store utfordringer fremover og det er positivt at fylket jobber med konkrete planer, men jeg er likevel skeptisk når fylket skal bruke 2 år bare på planarbeidet, sier Terje Halleland som nå er energipolitisk talsmann for FrP til Radio Haugaland fredag.
Selv om en stor del av utbyggingen skjer i regulerte industriområder, vil det føre til naturinngrep og gå utover turområder og landbruksjord. Derfor har planene også konfliktpotensial.
En annen utfordring er å skaffe nok fagarbeidere. Mye relevant kompetanse er bundet opp i petroleumsnæringen. Flere nye næringene er i en sterk utviklingsfase og trenger ny kompetanse.
– Ingen vet hvor stort kraftbehovet vil være. Krafttilgangen ser ut til å være den viktigste begrensende faktoren for utvikling av denne type industri på kort og mellomlang sikt, sier plansjef Christine Haver i Rogaland fylkeskommune til Aftenbladet.
Høyere kraftproduksjon må også på plass
En batterifabrikk på Gismarvik og annen kraftkrevende ny industri vil være avhengig av lave forutsigbare kraftpriser. Men blir det nok kraft?
– Ja, vi skal ha strøm nok med Statnett sine planer gjennom nye kabler til Gismarvik, men vi er avhengig av ny og økt kraftproduksjon om vi skal holde lave priser fremover, sier Halleland.
Industrien forhandler langsiktige kraftavtaler og er mindre sårbare for svingninger i prisene.
Han er også fortsatt svært kritisk til planene om elektrifisering av norsk sokkel.
– Utfordringen for Høyre og Venstre er at de vil bruke dagens kraftoverskudd til å elektrifisere sokkelen. Dette tar mye strøm, uten å gi en arbeidsplass tilbake, påpeker Halleland.
