fbpx
Menu
Rammen for lønnsoppgjøret i 2019 var på 3,2 prosent. Illustrasjonsfoto: Erlend Aas / NTB scanpix

Lønnsforskjellene har sluttet å øke

Lønnsforskjellene i Norge økte fram til 2015, men har siden ligget flatt. Samtidig har lønnsforskjellene mellom menn og kvinner krympet.

Av NTB | 17.02.2020 11:31:38

Økonomi og næringsliv: Det viser ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), som mandag la fram sin foreløpige rapport om lønns- og prisutviklingen i fjor.

Nøkkeltallene fra TBU danner en viktig del av grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

I rapporten kommer det fram at lønnsspredningen i Norge, målt ved hjelp av den såkalte Gini-koeffisienten, økte jevnt fra 1998 til 2015. Men i årene etter 2015 har utviklingen ligget tilnærmet flatt.

Unntaket er kvinner, som har opplevd økende lønnsspredning også de seneste årene.

– Konjunkturutviklingen innenfor oljebransjen har sannsynligvis ført til en noe svakere lønnsutvikling blant noen med høyere lønn, påpeker han.

Tallene viser også at lønnsforskjellene mellom menn og kvinner fortsatte å krympe i 2019.

Gjennomsnittlig lønn for heltidsansatte kvinner ligger nå på 88,9 prosent av gjennomsnittlig lønn for menn.

– Det er grundig dokumentert at ulikhetene vokser i landet, både når det gjelder formue og inntekt, sa Gabrielsen.

Ifølge LO viser statistikken at gapet fra topp til bunn i inntektsfordelingen har økt kraftig de siste ti årene.

– Den nederste tidelen, særlig i privat sektor, har ikke hatt reallønnsøkning de siste ti årene. Det er ikke holdbart, utdyper LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Han legger til at skatteendringer har ført til at mer utbytte holdes igjen i bedriftene.

TBUs leder Geir Axelsen påpeker for sin del at Gini-koeffisienten ikke er den eneste indikatoren på ulikhet. Også formue og andre typer inntekt enn lønn spiller inn.

– For å danne seg et bilde av ulikheten i samfunnet vil man ofte supplere med flere typer data og analyser, sier Axelsen til NTB.

– Man kan være enig eller uenig om hvor jevn inntektsfordelingen i et land bør være. Noen vil si at den skal være jevnere enn i dag, andre vil mene at den er jevn nok. Men det har iallfall ikke skjedd noe vesentlig de siste årene som tilsier at denne argumentasjonen står sterkere nå enn før, sier Dørum til NTB.

– Inntektsforskjellene er små i Norge sammenlignet med andre land, påpeker han.

Reallønnsveksten var i 2019 på 1,5 prosent, det høyeste nivået siden 2013.

Lønnsveksten i industrien er foreløpig beregnet til 3,1 prosent, mens statsansatte ble de store lønnsvinnerne med en lønnsvekst på 3,8 prosent, ifølge TBUs rapport.

Det bekymrer NHO.

– Hele modellen hviler på at det er de konkurranseutsatte bedriftene som skal legge rammen, sier Dørum.

TBU-leder Geir Axelsen tror forklaringen er sammensatt, men trekker fram oljeprisfallet i 2014 som en mulig årsak.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen varslet i et intervju med NTB i helgen at kamp mot økende ulikhet blir et hovedtema i årets lønnsoppgjør.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO karakteriserer tallene fra TBU som en bekreftelse på at lønnsutviklingen har vært likeartet for brede grupper i Norge.

For de største forhandlingsområdene samlet er årslønnsveksten fra 2018 til 2019 foreløpig beregnet til 3,4 prosent, ifølge TBU-tallene. Det er en klar oppgang fra 2,8 prosent i 2018.

(©NTB)

Flere nyheter: