Lavt frammøte ved valget i Libanon
Frammøtet var lavt da Libanon søndag avholdt sitt første valg siden en økonomisk krise brakte landet til kanten av stupet.
Politikk: Valget er en test for opposisjonsgruppene som vil fjerne den styrende eliten. Men det er få som venter vesentlige endringer, siden de tradisjonelle partiene har full styring, og valgsystemet er til fordel for dem.
Tradisjonelt skal presidenten være kristen, statsministeren sunnimuslim og presidenten i nasjonalforsamlingen sjiamuslim.
Rundt 41 prosent av de stemmeberettigede avla stemme, ifølge innenriksdepartementet. Ved forrige valg i 2018 var frammøtet på nesten 50 prosent. Resultatet ventes ikke før mandag.
En ny generasjon uavhengige kandidater har stilt til valg, og de ser ut til å gjøre det bedre enn sist da de bare fikk en representant i nasjonalforsamlingen.
Likevel ventes de fleste av de 128 mandatene å forbli i hendene til eliten som har fått skylden for den verste krisen siden borgerkrigen i 1975–90.
– Det er nesten umulig å forestille seg at Libanon kunne stemme for mer av det samme. Likevel ser det ut til å være det mest sannsynlige resultatet, sier Sam Heller, analytiker ved Century Foundation.
(©NTB)
