Kvinne fikk redusert straff for deltakelse i terrororganisasjonen IS – anker likevel

Kriminalitet og rettsvesen: Kvinnen reiste frivillig til Syria i 2013 for å bo sammen med sin norske ektemann, som var fremmedkriger i Nusrafronten, senere ISIL.

Etter at han døde i 2015 og kvinnen ikke hadde muligheter til å forlate Syria, mener imidlertid retten at kvinnen ikke lenger begikk et straffbart forhold, men befant seg i en tvangssituasjon.

Borgarting lagmannsrett dømte onsdag den 31 år gamle kvinnen til fengsel i to år og seks måneder for deltakelse i IS, ett år kortere enn hva Oslo tingrett konkluderte med. Et flertall mente at hun delvis var et offer for menneskehandel mens hun var i Syria.

Til tross for den reduserte straffen opplyser kvinnens advokat Nils Christian Nordhus at hun vil anke dommen.

– Hun synes ikke resultatet er rettferdig. Hun forstår ikke at det å være «ektefelle, husmor og barnepasser» kan sies å være deltakelse i ISIL. Enda vanskeligere er det for henne å godta resultatet, når lagmannsretten mener at hun i mesteparten av tiltaleperioden ble utnyttet som offer for menneskehandel, sier Nordhus til NTB.

Aktor i saken, statsadvokat Geir Evanger, sier til NTB at han må sette grundig inn i dommen før han kan kommentere lagmannsrettens konklusjon.

I den omfattende dommen på 45 sider drøfter retten om kvinnen har brutt straffelovens bestemmelser om deltakelse i en terrororganisasjon, men at hun etter bestemmelsene om nødrett ikke lenger begikk straffbare handlinger etter at hennes første ektemann, norske Bastian Vasquez, ble drept i 2015.

Retten mener derimot at kvinnen fra da av var offer for menneskehandel.

– Flertallet mener dermed at det straffbare forholdet varte fra juni 2013 til april 2015, det vil si en periode på ett år og ti måneder, skriver lagmannsretten i dommen.

– Dommen er oppsiktsvekkende. Den bygger på at en IS-tiltalt kvinne har vært offer for menneskehandel i mesteparten av tiltaleperioden og at hun på grunn av nøden hun var i, ikke kan straffes for deltakelse i de fire årene dette var situasjonen, sier advokaten.

– Staten har ikke tidligere villet diskutere eller utrede mulig menneskehandelofferstatus for kvinner i ISIL. Dette er alvorlig for statens potensielle rettslige ansvar, sier Nordhus.

– Hun hadde ikke noen andre reelle muligheter enn å bli værende i området i den rollen hun hadde. Dette inkluderte å gifte seg igjen etter at første og andre ektemann døde. Så lenge hun ikke hadde mulighet til å forlate området, var det eneste måten å sikre eget liv og helse, slås det fast i dommen.

Sju år senere ble hun og barna berget ut av den beryktede al-Hol-leiren av norske myndigheter fordi hun opplyste at hennes tre år gamle sønn var alvorlig syk.

Fire dager etter at kvinnen satte sine bein på norsk jord for første gang på nesten sju år, trakk Frp seg ut av regjeringssamarbeidet.

– Ved den konkrete straffutmålingen la lagmannsretten blant annet vekt på at kvinnens rolle var mer beskjeden enn rollene til de som tidligere har vært domfelt for deltakelse i ISIL, skriver lagmannsretten.

Det var betydelig dissens mellom dommerne i saken. Et mindretall på to mente det straffbare forholdet var enda kortere enn flertallet, og ville ha mildere straff. En av dommerne gikk inn for strengere straff.

Forsvarer Nordhus betegner dommen som oppsiktsvekkende og sier den kan gi konsekvens også for andre kvinner som har vært medlemmer i ISIL på samme måte som hans egen klient.

I tingretten ble kvinnen dømt for deltakelse i IS i seks år, fra 2013 til 2019. Som 22-åring ble hun radikalisert og fløy til Syria for å slutte seg til Vasquez. Etter at han døde, ble kvinnen vært gift med to andre IS-tilknyttede menn.

Beslutningen om å hente kvinnen hjem vakte betydelig harme i Fremskrittspartiet – flere framstående representanter for partiet har helt fram til rettssaken begynte i starten av mars, sådd tvil om grunnlaget for å hente den lille familien hjem.