
Kuttet i bistandsbudsjettet reduseres
Regjeringen og SV er enige om å begrense regjeringens foreslåtte kutt i bistandsbudsjettet. Kjernestøtte til FN og menneskerettigheter prioriteres.
Politikk: I utgangspunktet hadde regjeringen foreslått å redusere bistandsbudsjettet med 4 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett. Nå blir 2,5 milliarder av kuttet reversert.
– Denne budsjettenigheten tar Norge i en mer rettferdig og grønnere retning. Vi reverserer en stor del av bistandskuttet, så Norge stiller opp i krisetid, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV.
FNs generalsekretær António Guterres uttrykte bekymring for dette kuttet i en samtale med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i midten av mai. Etter forhandlingene med SV skal UNDP nå få 390 millioner.
Selv om den samlede reduksjonen i bistandsbudsjettet nå er betydelig mindre, er reaksjonene fra de norske bistandsorganisasjonene blandede.
– Dette forhandlingsresultatet vil gi minst en million flere barn skolegang, autoritære ledere vil få mer motstand fra modige menneskerettighetsforkjempere, og flere kvinner og jenter vil få beskyttelse mot seksuell vold, sier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna.
– Det er komplett uforståelig at regjeringen står hardt på å ville opprettholde kutt i bistand til verdens fattige, sier Høybråten.
Samtidig som UNDP får mye av kjernestøtten tilbake, blir også kuttet i støtten til FNs barnefond Unicef reversert. I forhold til regjeringens forslag blir bevilgningen til Unicef økt med 307,5 millioner kroner.
Det opprinnelige forslaget vekket sterke reaksjoner både i og utenfor Norge. En av grunnene var at regjeringen ville fjerne hele kjernestøtten på 440 millioner kroner til FNs utviklingsprogram (UNDP).
Generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp er mer kritisk. Han mener Norge framstår som en «grådig krigsprofitør» siden penger tas fra bistanden for å finansiere tiltak for ukrainske flyktninger i Norge – samtidig som vi tjener store penger på økte olje- og gasspriser som følge av krigen.
(©NTB)