Kronprinsen feiret 150 år med sporvogn og T-bane
Kronprins Haakon storkoste seg på T-banen da kollektivtrafikkens 150-årsjubileum ble markert. Men egen kongelig trikkevogn ser han ikke for seg.
Kuriosa og kjendiser: Sporveien er Norges største leverandør av kollektivtransport og gjennomførte i fjor 264 millioner enkeltreiser. Kronprins Haakon erkjenner at han ikke er passasjer der ofte.
– Jeg er nok ikke den som tar trikk og T-bane mest. Men tog tar jeg. Det tok jeg for halvannen uke siden, påpekte han overfor NTB etter at han tirsdag tok T-banen fra Ryen til Majorstuen.
På jernbanen har kongefamilien imidlertid en egen, komfortabel kongevogn. Kronprinsen bryter ut i latter ved tanken på å ordne noe lignende for trikk. Kanskje kongefamilien kunne tatt mer kollektivt i Oslo med egen kongevogn?
– Det vet jeg ikke, men kanskje? Men jeg tror ikke det er så aktuelt, sa han.
– Det er mange som jobber hardt for å få trikk og bane til å fungere hver dag og være et godt tilbud til folk. Det ligger masse arbeid bak, så det var fint å treffe en del av de menneskene som jobber og står på, sa kronprinsen.
Kronprins Haakon var deretter klar for å ta T-banen derfra til Majorstuen, i et tog som var i vanlig rute, sammen med publikum. Denne gangen var han gjest, og på spørsmål om han noen gang har sneket på trikken, må han ærlig innrømme at han ikke er helt sikker.
– Jeg har ikke fått bot for det, sier han, og får samtidig forklart at billetter er blitt kjøpt for ham.
16. desember 1973, under oljekrisen, tok kong Olav Holmenkollbanen under en såkalt bilfri helg. Det ble sørget for at symbolhandlingen fra folkekongen ble fotografert, der han betaler billetten sin selv.
– Det er et ikonisk bilde, og så viser det noe om hvor viktig kollektivtrafikken har vært i Oslo og i Norge, sier kronprins Haakon.
3. mars 1894 kjørte den første elektrisk drevne «Elektrikken», senere kalt trikken, fra Majorstuen til Jernbanetorget. I 1900 var hestene helt utkonkurrert av elektrisitet.
T-banen åpnet i 1898, Holmenkolbanen fra Majorstuen til Slemdal i første omgang. I 1912 ble det forsøkt en forlengelse av skinnenettet under bakken, men arbeidet kom ikke langt.
Ved Valkyrie plass raste grunnen ut, og de nærmeste bygningene fikk store skader. Etter hvert ble det tunnel til Nasjonalteateret.
– Med tilgjengeliggjøring, inkludering og fellesskap som verdier, har vi jobbet fram et system hvor det er plass til alle, uttaler Ruter.
Sporveien markerte tirsdag også en stor milepæl på veien mot nytt signalanlegg, som er en forutsetning for blant annet den nye Fornebubanen.
– Kollektivtrafikken har formet hvordan folk lever og beveger seg siden Oslos første hestesporvogn i 1875. I 150 år har vi reist sammen – kollektivtrafikken har samlet folk fra ulike samfunnslag og deler av byen, og brutt ned barrierer for hvor det er mulig å komme seg fram, arbeide og bo, skriver Ruter i en pressemelding.
Det var surt og kaldt med duskregn da kronprinsen startet markeringen, der han blant annet besøkte de ansatte på T-baneverkstedet på Ryen.
Det var 6. oktober 1875 at den aller første hestedrevne sporvognen gikk ut fra stallen i Homansbyen i Kristiania. Dermed var kollektivtrafikken i hovedstaden et faktum, ifølge Sporveiens historiske nettside.
I mai 1966 åpnet Lambertseterbanen som den første strekningen i en storstilt satsing på T-bane i Oslo øst. Da det ble mulig å ta T-banen mellom øst og vest, la det grunnlaget for en mer samlet hovedstad.
(©NTB)








