Menu
Kriminelle som får store rettslige krav om å betale tilbake penger de har tjent på ulovlig vis, betaler i liten grad tilbake, ifølge tall. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Kriminelle gjør i liten grad opp for seg økonomisk

Kriminelle som får store rettslige pengekrav fra staten, ender i liten grad med å gjøre opp for seg, viser ferske tall. – Uheldig, sier professor.

Av NTB | 27.06.2021 19:38:52

Kriminalitet og rettsvesen: De siste ti årene har norske myndigheter inndratt rundt 800 millioner kroner fra kriminelle, skriver Dagens Næringsliv.

Men mesteparten av pengene som tjenes på ulovlig vis, glipper unna lovens lange arm. I fjor ble det inndratt like under 50 millioner kroner, mens den svarte økonomien årlig ligger på nærmere 108 milliarder kroner, ifølge Statens innkrevingssentral.

Det er uheldig at det innkreves så lite penger, sier professor Johan Boucht ved Universitetet i Oslo og spesialist på inndragning.

– Det sender et uheldig signal, fordi kriminalitet skal ikke lønne seg økonomisk. Disse tallene viser også at Norge ikke klarer å ta de store fiskene, sier han.

Fjoråret ble et historisk bunnår og kun fem prosent av pengekravene ble inndratt. De fleste pengekravene er på rundt én million kroner, og et fåtall gjelder summer på over fem millioner kroner. En sjelden gang er også pengekravene spesielt høye.

– Av og til er inndragningssummene så høye at de fremstår som rene fantasibeløp og helt urealistisk å få tilbake. Dommen mot Gjermund Cappelen er et eksempel på det, sier Boucht, og viser til den straffedømte hasjsmugleren som i fjor ble dømt til å tilbakebetale 825 millioner kroner.

(©NTB)

Flere nyheter: