Kongo og M23 enige om å få slutt på kampene i Øst-Kongo
Kongo og opprørsgruppen M23 har signert en avtale som skal få slutt på kampene øst i Kongo og legge til rette for fredsforhandlinger og varig fred.
Politikk: Avtalen blir omtalt som en prinsippavtale og ble lørdag signert av representanter for både Kongo og M23 i Qatar.
Signeringen skjedde etter måneder med forhandlinger, der Qatar har fungert som megler.
Men ifølge ikke navngitte kilder må det fortsatt forhandles om detaljene i avtalen. Ifølge avtaleteksten har partene forpliktet seg til å inngå en fredsavtale innen 18. august, ifølge Reuters.
USA har lagt press på partene i håp om å få på plass en varig fredsavtale som kan åpne for amerikanske investeringer i Kongos mest mineralrike områder. Her finnes det store forekomster coltan, kobolt, litium, kobber og gull – som har vært en viktig drivkraft bak krigen.
Rwanda anklages for å støtte M23, som tidligere i år gjennomførte en blodig offensiv øst i Kongo. Gruppen inntok store områder, blant annet den viktige byen Goma og storbyen Bukavu, som begge ligger like ved grensen til Rwanda.
Tusenvis av mennesker ble drept, og hundretusener ble drevet på flukt.
Tidligere har Kongo kun villet forhandle med Rwanda, ikke M23, som de har stemplet som en terrorgruppe. Men M23 har insistert på at gruppen ville inngå sin egen våpenhvileavtale.
På forhånd har nyhetsbyrået AFP sitert en ikke navngitt tjenestemann på at avtalen både innebærer en umiddelbar våpenhvile, løfter om å starte formelle forhandlinger om en mer omfattende fredsavtale og en mekanisme for en permanent våpenhvile.
Den inneholder også av en plan for at den kongolesiske staten skal kunne gjenopprette myndighet over Øst-Kongo når en fredsavtale er undertegnet, ifølge den ikke navngitte kilden.
Øst-Kongo har vært rammet av krig i over 30 år, og befolkningen har gjennomgått store lidelser både på grunn av all volden, massive overgrep og en stor humanitær krise.
Konflikten mellom Kongo og Rwanda-støttede M23 har sine røtter helt tilbake til folkemordet i Rwanda i 1984, der opp mot 1 millioner tutsier og moderate hutuer ble drept i løpet av drøyt tre måneder. Dagens konflikt knyttes imidlertid til de enorme mineralressursene i Øst-Kongo og kampen om å få tilgang til dem.
I slutten av juni signerte Kongo og Rwanda en USA-meklet fredsavtale i Washington. Det skjedde etter at Qatar tre måneder tidligere arrangerte et overraskende møte mellom Kongos president Felix Tshisekedi og hans rwandiske motpart Paul Kagame. Her ba begge om en umiddelbar og betingelsesløs våpenhvile.
Forhandlingene har pågått siden april, og begge delegasjonene skal ha vært frustrert som følge av manglende framgang. Det har også vært motvilje mot å iverksette tillitsskapende tiltak, som løslatelse av M23-opprørere som sitter fengslet i Kongo, og gjenåpning av banker i de opprørskontrollerte områdene.
USAs president Donald Trump har antydet at han fortjener Nobels fredspris for å ha skapt fred i Kongo.
(©NTB)