reklame for smiaa
Menu
Den tidligere regjeringssjefen i Hongkong, Tung Chee-hwa (nummer to f.v.) klapper for Kinas president Xi Jinping når han forlater Folkekongressen etter torsdagens avstemninger. Foto: Roman Pilipey / Pool Photo via AP / NTB

Kina strammer kraftig inn i Hongkong med ny valglov

Den nye valgloven som Kina har vedtatt for Hongkong, betyr at det er lite igjen av demokratiet i territoriet og det som ble kalt for «ett land – to systemer».

Av NTB | 11.03.2021 11:09:00

Kriminalitet og rettsvesen: Folkekongressen i Kina vedtok torsdag som ventet å endre valgloven i Hongkong. Den sørget dermed for at Beijing får betydelig mer kontroll over territoriets egen lovgivende forsamling og regjering på bekostning av Hongkongs egne innbyggere.

Lovteksten er ikke kjent, den skal fortsatt gjennom en politisk prosess, men kinesiske medier har skissert opp noe av det viktigste innholdet.

Blant annet skal en Beijing-vennlig komité med 1.500 medlemmer heretter utnevne Hongkongs leder. Antall representanter i Hongkongs lovgivende forsamlingen skal økes fra 70 til 90, samtidig som det skal opprettes en komité som skal vurdere om kandidater er «kvalifisert» til å bli valgt.

Det er foreløpig ikke klart hvor mange av representantene som fortsatt skal velges direkte av Hongkongs innbyggere.

– Fra Beijings ståsted regnes ikke medlemmer av den prodemokratiske fløyen som patriotiske, legger han til.

Hongkongs Beijing-vennlige regjeringssjef Carrie Lam var raskt ute med å takke for planen som vil endre hele byens politiske landskap.

– Hongkongs regjering og jeg støtter bestemt avgjørelsen og uttrykker takknemlighet fra dypet av våre hjerter, sier Lam.

Men en av Lams rådgivere innrømmet imidlertid tidligere i uken at loven er et tilbakeslag for Hongkongs demokratiske utvikling.

– I løpet av de siste 23 årene har vi definitivt ikke gjort en god jobb med å vise sentralregjeringen at disse såkalte politiske reformene faktisk bidrar til «ett land – to systemer», sa Bernard Chan.

Kritikere har beskrevet valgloven som en av de siste spikrene i kisten for demokratiet i den tidligere britiske kolonien.

Talsmann for Folkekongressen, Wang Chen, uttalte i forrige uke at loven skal sikre at Hongkong styres av krefter som er «patriotiske og som elsker Hongkong». Siden har flere kinesiske tjenestemenn gjort det klart at kriteriet for å avgjøre hvem som er patriot, er personens lojalitet til Kommunistpartiet.

Fra før av har Kina innført en sikkerhetslov som innebærer at personer som driver med det kinesiske myndigheter mener er undergravende virksomhet, kan bli dømt til lange fengselsstraffer. En rekke av demokratibevegelsens frontfigurer sitter nå fengslet i påvente av rettssaker, mens andre har flyktet til utlandet.

Denne loven ble etter hvert satt på vent, men protestene fortsatte. I fjor innledet Beijing en kraftig innstramming, først og fremst i form av en ny og omfattende sikkerhetslov. I tillegg ble fire folkevalgte politikere som støttet demokratibevegelsen, kastet ut at Hongkong-forsamlingen, noe som førte til at 15 andre trakk seg i protest.

Hongkongs Beijing-vennlige byregjering har også sluttet opp om sikkerhetsloven. I juli i fjor besluttet dessuten regjeringsleder Carrie Lam å utsette valget på ny forsamling ved å vise til koronapandemien og smittefaren.

Valget skulle vært holdt i september.

– Dette er en feilfri oppskrift for å sikre at kun personer som anses som patrioter, blir valgt inn i disse viktige organene, sier Willy Lam, forsker ved Hongkongs senter for kinesiske studier.

Loven er det foreløpig siste tiltaket i Beijings målsetting om å slå ned demokratibevegelsen og motstanden mot kinesisk kontroll i territoriet. Den ble vedtatt med 2.895 mot 0 stemmer. Kun ett medlem av Folkekongressen avsto fra å stemme.

Masseprotestene i Hongkong brøt ut i 2019 etter at Beijing ønsket å innføre en ny sikkerhetslov som ville innebære at hongkongkinesere ble utlevert til det kinesiske fastlandet for å bli stilt for retten der.

(©NTB)

Flere nyheter: