
Kampene fortsetter og de sivile lidelsene øker i Ukraina
De russiske angrepene fortsetter med uforminsket styrke i Ukraina, og den humanitære tragedien og strømmen av krigsflyktninger vokser time for time.
Politikk: Ukrainske myndigheter hevder på sin side å ha hatt stor suksess og å ha drept flere enn 7.000 russiske soldater siden invasjonen startet.
Ukrainske myndigheter hevder at 30 russiske kampfly og 31 helikoptre er skutt ned, og at over 200 stridsvogner og nærmere 900 pansrede kjøretøy er satt ut av spill. Hundrevis av andre russiske kjøretøy er også ødelagt, og det samme er 85 artillerisystemer og 40 rakettramper, hevdes det videre.
For første gang siden invasjonen startet, har også russiske myndigheter kommet med informasjon om antall falne soldater. Ifølge det russiske forsvarsdepartementet er 498 russiske soldater drept og 1.597 såret. Russland hevder også at flere enn 2.870 ukrainske soldater og «nasjonalister» er drept, og at rundt 3.700 er såret, skriver Reuters.
Ingen av disse opplysningene er bekreftet fra uavhengig hold, men det britiske forsvarsdepartementet tror også at den russiske invasjonsstyrken kan ha lidd relativt store tap i Ukraina, ifølge BBC.
35 land, deriblant Kina, lot være å stemme. I tillegg til Russland, stemte Syria, Eritrea, Nord-Korea og Hviterussland imot.
I resolusjonen slås det fast at det er stor bekymring knyttet til meldingene om angrep mot boliger, skoler og sykehus, samt de sivile dødsfallene.
Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia var tydelig på at de ikke ville la seg påvirke av resolusjonen, og at den ikke vil bidra til å stoppe Russlands militære aktivitet.
Noen timer senere bekreftet også Ukraina at det er klart for en ny forhandlingsrunde, til tross for at president Volodymyr Zelenskyj tirsdag krevde at Russland først må innstille angrepene.
Forhandlere fra de to landene møttes mandag i Hviterussland, der de etter sju timer ble enige om å møtes igjen. Hva som ellers kom ut av samtalene er ikke kjent.
– Det finnes en viss sikkerhetsmargin, det finnes potensial, det er planer, og det jobbes, sier han.
Utenriksminister Sergej Lavrov innrømmer at straffetiltakene mot russiske medier, idrettsutøvere og kulturarbeidere kom uventet. Han tar imidlertid tilsynelatende lett på de internasjonale sanksjonene.
– Russland har mange venner, det er umulig å isolere oss, sier han.
– Vi vet at dette rammer Russland. Om det rammer så mye at det fører fram til noe resultat, det vet vi ikke. En såret bjørn kan også være farlig. Spørsmålet nå er hvordan russerne vil reagere på dette, og hvilke mottiltak som kan komme, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.
Verdens matvareprogram (WFP) frykter også at krigen og sanksjonene skal få utilsiktede konsekvenser som kan ramme hundrevis av millioner mennesker verden over.
Russland er verdens største eksportør av hvete og står sammen med Ukraina for rundt 25 prosent av all korneksport i verden. Mer enn halvparten av maten som distribueres av WFP kommer fra Ukraina.
Ifølge den ukrainske redningstjenesten er over 2.000 sivile hittil drept under den russiske invasjonen, men heller ikke dette er bekreftet fra annet hold. Så langt har det vært mange bilder og videoer i sosiale medier som har vist materielle ødeleggelser, men relativt få bilder av drepte og sårede sivile.
FNs hovedforsamling vedtok onsdag kveld en resolusjon som fordømmer den russiske invasjonen av Ukraina. 141 av 193 medlemsland stemte for. Resolusjonen, som først og fremst er symbolsk og ikke bindende, krever at Russland stanser krigføringen i Ukraina og trekker alle sine soldater ut av landet.
Hvilke følger sanksjonene på sikt vil få for Russland, er norske økonomer usikre på.