Juul: Lidelsene i Ukraina er uakseptable

Medisin og helse: Møtet kom i stand på oppfordring fra Norge og andre medlemsland.

– De menneskelige lidelsene er uakseptable, sa Norges FN-ambassadør Mona Juul i sitt innlegg.

– Nesten hvert sekund siden krigen startet, har et ukrainsk barn blitt flyktning. Over 3 millioner sivile har krysset grensa til naboland for å søke beskyttelse. Og over 2 millioner er på flukt inne i Ukraina, sa hun.

– De flykter fra grusomhetene til Russlands urettferdige og ulovlige krig mot Ukraina. Fra den destruktive kraften til en av verdens største krigsmaskiner. Fra Russlands beskytning av hjem, skoler og sykehus, fortsatte Juul.

– Russland, og Russland alene, bærer det hele og fulle ansvaret for krigen og den humanitære krisen. Russland må stanse sin militære aggresjon mot Ukraina og etterkomme ordren fra Den internasjonale domstolen om øyeblikkelig å stanse sine militære operasjoner i Ukraina, sa Juul.

Istedenfor skal Sikkerhetsrådet møtes for å diskutere russiske påstander om at det produseres biologiske våpen i Ukraina, sa Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia torsdag.

USA FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield sa etter Nebenzias kunngjøring at russernes «farse av en resolusjon» var «dømt til å feile».

Russland ba om møte for å snakke om det samme temaet forrige uke. Da påsto Nebenzia at russiske styrker i Ukraina har funnet bevis for «svært farlige biologiske eksperimenter», som ukrainerne angivelig skal ha utført i samarbeid med USA.

FN sa at de ikke kjenner til noe program for utvikling av biologiske våpen i Ukraina, og vestlige land har avfeid påstandene som desinformasjon og grunnløs propaganda.

– Om Russland virkelig brydde seg om humanitære kriser, som den de har skapt, kunne de enkelt ha stanset sine angrep på det ukrainske folk. I stedet velger de å be om nok et møte i Sikkerhetsrådet for å bruke rådet som en arena for sin desinformasjon og for å spre sin propaganda, sa Thomas-Greenfield torsdag.

Folkeretten er «krystallklar» på å forby direkte angrep mot sivile i militæroperasjoner, og på at de skal vernes. Likevel er mange av angrepene som daglig rammer ukrainske byer ifølge rapportene vilkårlige og resulterer i sivile tap og skader på sivil infrastruktur, sa hun.

Hun viste til FNs siste tall: 726 sivile ble drept i krigen fra den russiske invasjonen startet 24. februar og fram til 15 mars, 52 av dem barn. I samme periode er 1.174 sivile såret – og trolig er det reelle antallet langt høyere.

– De fleste av disse tapene ble forårsaket av bruk – i bebodde områder – av eksplosive våpen med et bredt nedslagsfelt, sa DiCarlo.

FNs utviklingsfond UNDP anslår at 90 prosent av den ukrainske folk kan skyves ut i fattigdom og økonomisk sårbarhet dersom krigen forverres ytterligere. Krigen vil etterlate dype sosiale og økonomiske spor for fremtidige generasjoner, het det i en rapport som ble offentliggjort onsdag.

Tedros sa til Sikkerhetsrådet at WHO har verifisert 43 angrep mot sykehus og andre helsefasiliteter, der til sammen 12 mennesker er drept og 34 skadd.

– Forstyrrelsene for tjenester og forsyninger utgjør en ekstrem risiko for mennesker med hjertesykdommer, kreft, diabetes, hiv og tuberkulose, som er blant de ledende dødsårsakene i Ukraina, sa han i en virtuell brifing.

I tillegg blir folk tvunget på flukt og også til å samle seg mange av gangen på små områder, noe som øker risikoen for sykdommer som covid-19, meslinger, lungebetennelse og polio, sa Tedros.

På toppen av det hele står også mer enn 35.000 pasienter i den psykiske helsetjenesten i Ukraina i en situasjon der det er store mangler av blant annet mat og medisiner, ifølge WHO.

Medisinen som trengs, er fred, slo Tedros fast.

Et russisk utkast til resolusjon, som blant annet etterlyser «en framforhandlet våpenhvile», har ikke fått tilstrekkelig støtte blant de øvrige landene i Sikkerhetsrådet og vil derfor ikke bli fremmet og stemt over som planlagt fredag.

FNs politiske sjef, visegeneralsekretær Rosemary DiCarlo, tok i møtet til orde for en etterforskning av de sivile tapene og ødeleggelsen av hundrevis av boligbygg, skoler, sykehus og annen sivil infrastruktur i Ukraina.

Også WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus fordømte konsekvensene krigen har for det ukrainske folk, som står overfor alvorlige problemer med tilgangen til medisiner og helsehjelp.