reklame for Sheiken Bowling
Menu
Jussprofessor Hans Petter Graver er kritisk til karantenehotell. Foto: Terje Pedersen / NTB

Jussprofessor kritisk til karantenehotell

Blir du sendt på karantenehotell, har du ingen mulighet til å klage på politiets vedtak. I strid med grunnleggende rettsprinsipper, fastslår jussprofessor.

Av NTB | 31.03.2021 18:50:45

Medisin og helse: – Man har ikke laget et system som gjør at folk kan få overprøvd politiets beslutning. Man har ingen rett til begrunnelse, ingen mulighet til å klage og ingen steder å gå dersom man er uenig i politiets avgjørelse, sier jussprofessor Hans Petter Graver til NTB.

Dermed mangler systemet grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, mener han.

Graver mener det burde vært etablert en klagenemnd som kunne behandlet sakene raskt.

– Det har man plikt til etter norsk forvaltningsrett og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), påpeker han.

Folk som reiser fra hotellet før tiden, vil bli anmeldt og få et forelegg på rundt 20.000 kroner, opplyste Øst politidistrikt til NTB i helgen.

Likevel har mellom 20 og 30 personer valgt å dra fra karantenehotellene ved Oslo lufthavn på Gardermoen før tiden fordi de er uenig i avgjørelsen. Det har også kommet mange historier fra folk som mener deres reise var nødvendig, men føler at de ikke er blitt hørt.

Graver framholder at han ikke er imot karantenehotellordningen, men han er kritisk til skillet mellom nødvendige og unødvendige reiser og mener ordningen virker mer som en sanksjon for å begrense reising enn som et rent smitteverntiltak.

– Hvis man først skal ha ordning med karantenehotell, bør man ha saklige kriterier. Alle bør behandles likt, sier han.

– Karantenehotell er ett av flere viktige virkemidler for å redusere risikoen for smitte fra personer reiser til Norge. Det følger direkte av regelverket hvem som plikter å være på karantenehotell og hvem som er unntatt. Det treffes ikke noe enkeltvedtak overfor den enkelte, og det er da heller ikke noen klageadgang etter norsk rett, sier hun.

Samtidig sier hun at de alltid kan gi bedre informasjon og at dette er noe det jobbes med hele tiden. I tillegg har politiet og andre på grensen en viktig oppgave i å veilede om de kravene som er oppstilt, blant annet til dokumentasjonen.

– De reisende kan ikke holdes igjen om de er uenige i veiledningen politiet gir, men kan risikere en anmeldelse og eventuell bot dersom undersøkelser viser at de bryter karantenereglene. Lovligheten av en slik bot kan bli prøvd av en domstol, sier Barstad.

Alle som kommer til Norge fra det som regnes som unødvendige utenlandsreiser, må på karantenehotell for egen regning i ti dager. En koronatest kan først tas sju dager etter innreise, og først når denne er negativ, kan folk forlate hotellet, ifølge regjeringen nye regler fra 29. mars.

En av dem er juristen Marianne Øyen, som nektet å ta inn på karantenehotell og ble ilagt en bot på 20.000 kroner. Den nekter hun å vedta og sa til Dagbladet tidligere denne uka at hun vil ta saken til retten om nødvendig.

Statssekretær Hilde Barstad (H) er ikke enig i at ordningen er i strid med norsk forvaltningsrett eller internasjonale regler.

(©NTB)

Flere nyheter: