Israel straffer i økende grad palestinske israelere som kritiserer krigen i Gaza

Politikk: Ahmed Khalefas liv ble snudd opp ned etter at han i oktober i fjor var med på en antikrigsdemonstrasjon i solidaritet med Gaza. Israelske myndighetene anklaget ham for å oppfordre til terrorisme, og han ble satt i fengsel i tre måneder. Deretter ble det seks måneder i husarrest – uten at det var felt noen dom.

Khalefa, som er advokat og lokalpolitiker, har fortsatt forbud mot å forlate hjemmet sitt mellom skumring og daggry.

Han er en av over 400 palestinere med israelsk statsborgerskap som siden krigen i Gaza brøt ut har blitt etterforsket av politiet for «oppfordring til terrorisme» eller «oppfordring til vold». Det viser en oversikt fra den juridiske rettighetsgruppen for minoriteter, Adalah.

Over halvparten av de etterforskede er også tiltalt eller fengslet, ifølge Adalah.

Israelske myndigheter hevder at deres palestinske borgere har samme rettigheter som majoritetsbefolkningen, men rettighetsgrupper påpeker at palestinerne er offer for alvorlig diskriminering.

Etter at krigen mot Hamas på Gazastripen startet, forteller palestinske borgere om økte problemer.

Det er ikke kjent hvor mange av sakene som har endt med domfellelse og fengsling. Israels justisdepartement svarer at de ikke har statistikk over disse domfellelsene.

Men bare det å bli anklaget for å ha oppfordret til terrorisme eller ha forbindelse til en terroristgruppe kan føre til at en mistenkt blir sittende i varetekt til de blir dømt, ifølge vilkårene i en lov fra 2016.

Mange palestinske borgere er blitt kalt inn til politiavhør etter å ha lagt ut innlegg på nett eller deltatt i demonstrasjoner, forteller aktivister og rettighetsorganisasjoner.

– Alle er blitt redde, de er redde for å si nei til denne krigen, sier han.

Jabareen var imidlertid blant flere hundre palestinere som fylte gatene i Umm al-Fahm tidligere denne måneden med plakater og politiske slagord.

Det så ut til å være den største antikrigsdemonstrasjonen i Israel siden Hamas-angrepet 7. oktober. Men oppmøtet var lavt i forhold til tiden før krigen. Da kunne titusener av palestinere i Israel møte opp for å demonstrere.

Denne gangen var palestinske flagg og andre symboler påfallende fraværende.

– Overvåkingen har gitt myndighetene større makt til å begrense ytringsfriheten og øke antallet arrestasjoner, understreker Nashif.

Israels regjering styrket også en arbeidsgruppe som har siktet palestinske statsborgere i Israel for «å støtte terrorisme» gjennom innlegg på nettet.

Arbeidsgruppen ledes av Itamar Ben-Gvir, en hardtslående nasjonal sikkerhetsminister som har ansvaret for politiet. Hans kontor opplyser at arbeidsgruppen har overvåket tusenvis av innlegg som angivelig uttrykker støtte til terrororganisasjoner.

– Ytringsfrihet er ikke friheten til å oppildne til handlinger som kan skade vår offentlige sikkerhet og trygghet, heter det i en uttalelse fra kontoret til Ben-Gvir.

Men aktivister og rettighetsgrupper hevder at regjeringen har utvidet definisjonen av «å oppildne til vold» til å omfatte helt legitime meninger – selve kjernen i ytringsfriheten.

En annen person ble siktet for å poste en kollasj av barnebilder med teksten: «Hvor var menneskets forkjempere da vi ble drept?»

Feministgruppen Kayan opplyser at over 600 kvinner har kontaktet dem fordi de har fått negative reaksjoner på arbeidsplassen etter å ha uttalt seg kritisk til krigen.

I sommer fikk et par titalls antikrigsdemonstranter i havnebyen Haifa bare fullføre tre slagord før politiet tvang dem til å spre seg.

Byrådsmedlem og advokat Khalefa tror ikke at innstrammingen av ytringsfriheten kommer til å ta slutt, selv om krigen gjør det.

Da han deltok på demonstrasjonen, ble det brukt slagord som generelt støttet motstand og oppfordret befolkningen på Gaza til å være sterke, men som ikke nevnte støtte til voldsbruk eller militante grupper.

– For disse slagordene prøver regjeringen å frata meg advokatbevillingen, sier han og forteller at han risikerer opptil åtte års fengsel.

– De ønsker å vise oss at det er en høy pris å tale imot, mener Khalefa.

– Israel har gjort det klart at de ser på oss mer som fiender enn som borgere av Israel, sier Khalefa i et intervju på en kafé i hjembyen Umm al-Fahm, Israels nest største palestinske by.

Oversikten fra Adalah viser blant annet at israelske myndigheter har innledet etterforskning av flere palestinske israelere det siste året enn i de foregående fem årene til sammen. Anklagene lyder på oppvigleri eller terror.

– Alle som prøver å snakke om krigen, risikerer å bli fengslet. De blir trakassert på jobb og skole, forteller Oumaya Jabareen, hvis sønn ble fengslet i åtte måneder etter en anti-krigsprotest.

Rett etter angrepet 7. oktober ble en sikkerhetslov endret slik at myndighetene kunne skjerpe overvåkingen av palestineres aktiviteter på nettet, ifølge Nadim Nashif, direktør for den digitale rettighetsgruppen 7amleh.

Kontoret opplyser videre at politiet har pågrepet hundrevis av terrortilhengere, deriblant opinionsledere, påvirkere i sosiale medier, religiøse ledere, lærere og andre.

Menneskerettighetsadvokat Myssana Morany i Adalah forteller at palestinere med israelsk statsborgerskap har blitt siktet for tilsynelatende helt uskyldige ting, som å sende en meme av en erobret israelsk stridsvogn i Gaza i en privat gruppechat på WhatsApp.

På den andre siden holder jødiske israelere med jevne mellomrom store massedemonstrasjoner der de krever en avtale som kan føre til at gisler blir satt fri. Den største demonstrasjonen samlet hundretusener i Tel Aviv.

(©NTB)