Menu
Irans avtroppende president Hassan Rouhani sier han har tatt kontakt med landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, for å høre hvordan han kan bidra til å sikre økt konkurranse i valget. Arkivfoto: Irans presidentkontor / AP / NTB

Irans president etterlyser økt «konkurranse» i valget

Irans president Hassan Rouhani sier han har bedt landets øverste leder Ali Khamenei om å sikre større konkurranse i det kommende valget.

Av NTB | 26.05.2021 09:38:09

Politikk: Det mektige Vokterrådet har godkjent bare sju av nesten 600 kandidater. Blant dem som nektes å stille til valg, er to av de fremste moderate kandidatene.

– I hjertet av valget står konkurranse. Dersom du tar det bort, blir det et lik, sa Rouhani på et TV-sendt regjeringsmøte onsdag.

– Jeg har sendt et brev til den øverste lederen om det jeg mener, og om hvorvidt han kan hjelpe med dette, tilføyer presidenten.

Rouhani tilhører selv en reformvennlig og moderat fløy. Han har vært president i to perioder og kan i henhold til grunnloven ikke stille til gjenvalg.

Lista over de sju kandidatene som ble godkjent tirsdag, domineres av ultrakonservative. Blant annet diskvalifiserte Vokterrådet overraskende den moderate konservative politikeren Ali Larijani – tidligere president i nasjonalforsamlingen.

Det kan øke vinnersjansene til Ebrahim Raisi når iranerne går til urnene 18. juni, for pressen hadde spådd en duell mellom ham og Larijani. Ultrakonservative Raisi er i dag sjef for prestestyrets rettsvesen. Han fikk 38 prosent av stemmene da han tapte mot Rouhani i valget i 2017.

– Aldri har jeg betraktes rådets beslutninger som så uforsvarlige, verken når det gjelder godkjenninger eller diskvalifiseringer, sier Sadegh Amoli Larijani, som også tidligere har vært sjef for rettsvesenet.

Vokterrådet skal vurdere eventuelle kandidaters «ideologiske egnethet» og «lojalitet». Slik offentlig kritikk fra en høytstående person i Irans prestestyre, er sjelden kost i landet.

Raisi regnes nå som favoritt. Han er tidligere også nevnt som en mulig arvtaker etter Khamenei, men er en kontroversiell skikkelse på grunn av sin rolle under massehenrettelsene i 1988.

Ifølge menneskerettighetsgrupper ble så mange som 5.000 personer henrettet mot slutten av krigen med Irak.

Foruten Raisi er Mohsen Rezai, Saeed Jalili, Amirhossein Ghazizadeh-Hashemi, Abdolnasser Hemmati, Mohsen Mehralizadeh og Alireza Zakani godkjent, ifølge det statlige nyhetsbyrået Irna.

Zakani har tidligere sittet i nasjonalforsamlingen og er også konservativ, og det samme er Ghazizadeh som sitter i den nåværende nasjonalforsamlingen.

De to siste kandidatene, tidligere visepresident Mehralizadeh og sentralbanksjef Hemmati, regnes som mer reformvennlige.

Tidligere president Mahmoud Ahmadinejad nektes dessuten å stille som kandidat i presidentvalget, noe som også skjedde da han forsøkte å stille ved forrige valg.

Silingen av kandidater kan også føre til oppfordringer til boikott av valget fra moderate iranere som ønsker en videreføring av Rouhanis reformvennlige politikk. Ved valget på ny nasjonalforsamling i februar i fjor lot rekordmange 57 prosent av de stemmeberettigede være å stemme.

Valget av en ny og muligens mer konservativ president kan også få følge for atomforhandlingene som pågår i Wien, med sikte på å få USA til å slutte opp om atomavtalen fra 2015 igjen.

Vokterrådet består av tolv erkekonservative medlemmer utnevnt av Khamenei.

Ali Larijani er i dag rådgiver for ayatolla Khamenei, og hans egen bror sitter i Vokterrådet. Broren har på Twitter anklaget «sikkerhetsorganer» for å påvirke rådet gjennom «falske rapporter».

Også Irans nåværende visepresident, moderate Eshaq Jahangiri, er diskvalifisert av Vokterrådet. Han var regnet som de reformvennliges håp.

Jalili var tidligere med i Irans delegasjon i atomforhandlingene og Rezai var i mange år øverstkommanderende for Revolusjonsgarden. Begge regnes som konservative politikere og var også kandidater ved forrige valg, da de fikk rundt 10 prosent av stemmene hver.

Utestengelsen av Larijani og Jahangiri har også vakt reaksjoner fra iranske medier. Sjefredaktør Kian Abdollahi i det ultrakonservative nyhetsbyrået Tasnim er blant kritikerne. Han sier Vokterrådets beslutning ikke kan rettferdiggjøres overfor folket, og at en stor del av de konservative er imot den.

(©NTB)

Flere nyheter: