Idrettspresidenten skuffet over manglende pengeløft til toppidretten

Politikk: Regjeringen gir 810 millioner fra overskuddet til Norsk Tipping til Norges idrettsforbund (NIF). Det er 35 millioner kroner mer enn ved forrige tildeling. Tilskuddet går blant annet til sentraladministrasjonen, idrettskretser, særforbund og toppidrett, samt til aktivitetsmidler innrettet mot barn og ungdom.

I bevilgningen ligger det blant annet 20 millioner kroner til arbeidet med å løfte medlemsantallet i idretten etter to år med koronautfordringer. Ytterligere 15 millioner kroner skal bidra til å ivareta Norges idrettsforbund sin kjernevirksomhet.

I sin spillemiddelsøknad varslet idrettsforbundet at det var nødvendig med et pengeløft for norsk toppidrett. Det har man ikke fått gjennomslag for.

– Jeg er overrasket over at regjeringen ikke fant rom for å støtte særforbundenes og Olympiatoppens satsinger på toppidrett, samt behovet for å øke Olympiatoppens utøverstipender som har ligget på samme nivå i tolv år, sier idrettspresident Berit Kjøll.

– Rammevilkårene for svært mange utøvere og landslag er krevende, og over halvparten av våre fremste utøvere lever under fattigdomsgrensen. Dersom norsk toppidrett skal opprettholde de fantastiske resultatene, er det viktig at rammebetingelsene styrkes for våre fremste utøvere, legger hun til.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen stusser over Kjølls uttalelser om toppidrett-satsingen.

– Det stemmer at vi prioriterer penger til breddeidretten fremfor å bruke alle de ekstra spillemidlene på sentralleddet som NIF ba om. Men det er likevel rart å høre idrettspresidenten trekke fram toppidretten som sin største bekymring. NIF får 170 millioner til dette formålet i 2023, i tillegg til at vi ikke legger noen føringer på de ekstra 15 millionene NIF også får, sier Trettebergstuen til NTB.

– Som Kjøll selvfølgelig vet veldig godt, er idrettsforbundet en helt selvstendig organisasjon som styres av idretten selv og ikke regjeringen, det betyr også at de står fritt til å øke både antall og størrelse på utøverstipendene, legger hun til.

– Budsjettrammen til neste år vil samtidig stille tøffe krav til den sentrale idrettsorganisasjonens evne til å fortsette det viktige arbeidet for å sikre leveransene på alle prioriterte områder for norsk idrett. Dette inkluderer støtte til vår kjerneaktivitet og å opprettholde et attraktivt aktivitetstilbud til barn og unge i en krevende tid hvor risikoen for ytterligere frafall øker, sier hun.

20 millioner kommer fra regjeringen med det formål å sette ekstra fart på Idretts-Norge etter pandemien.

– Norsk idrett gjør Norge bedre. Den er stappfull av hverdagshelter. Men nå trengs det et ekstra løft for å få deltakelsen tilbake på samme nivå som før pandemien, sier Trettebergstuen.

Idrettspresident Kjøll sier hun er glad for å ha regjeringens støtte i det viktige arbeidet. Målet er å ha like mange aktive og frivillige ved utgangen av 2023 som før pandemien.

– Dette er vår viktigste oppgave i årene som kommer. Både koronapandemien og pris- og kostnadsutviklingen i det norske samfunnet har satt idretten på en alvorlig prøve, sier Kjøll.

– Dette gjør at 2023 blir et krevende år, også fordi omleggingen av innskuddene til Statens pensjonskasse påfører NIF kostnader langt utover normal pris- og lønnsvekst. Vi må styre etter stramme budsjetter og gjøre knalltøffe prioriteringer for å nå våre mål, sier idrettspresidenten.

Fordelingen av de 35 ekstra millionene Norges idrettsforbund har fått ved årets tildeling, gjøres i kjølvannet av idrettsstyrets behandling av spillemiddeltildelingen for 2023.

Idrettspresidenten mer enn antyder at budsjettrammen som foreligger for 2023, er krevende.

Hun peker samtidig på at pris- og lønnsveksten er vesentlig høyere enn den kompensasjonen regjeringen har tildelt idrettsforbundet, idrettskretser og særforbund.

(©NTB)