Menu
Fyllingsgraden i vannmagasinene er på vei opp, men er fortsatt langt under normalen i Sør-Norge. Dette bildet viser Dokkfløyvatnet i Oppland fylke. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

Historisk lav fyllingsgrad i sør

Fyllingsgraden i vannmagasinene i sør ligger langt under normalen. Olje- og energiministeren er forberedt på ytterligere tiltak.

Av NTB | 27.07.2022 15:30:53

Økonomi og næringsliv: Den ukentlige vannmagasinstatistikken fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at fyllingsgraden i vannmagasinene i Norge lå på 65, 1 prosent ved utgangen av forrige uke.

Det er en økning på 1 prosentpoeng fra uka i forveien. Men normalen de siste 20 årene har vært vesentlig høyere – med en fyllingsgrad på 73,3 prosent som median på denne tida av året.

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) beskriver situasjonen som svært krevende.

– Vi er klar til å iverksette ytterligere tiltak hvis situasjonen forverrer seg, sier han til NTB.

Mens fyllingsgraden er godt over normalen i Nord-Norge og Midt-Norge, lå den på bare 48,3 prosent i Sørvest-Norge ved utgangen av uka. Det er det laveste nivået som er målt i uke 29 de siste 20 årene. Nivået er uendret fra uke 28.

I Sørøst-Norge lå fyllingsgraden på 66,9 prosent, marginalt opp etter å ha falt til 66,6 prosent uka i forveien. Også her er nivået på det laveste som er målt i uke 29 de siste 20 årene.

Samtidig er strømprisene skyhøye.

– Det er veldig spesielt. Heldigvis blir husholdningene skjermet for det meste av den økningen, sier Aasland og viser til strømstøtteordningen, der staten tar 80 prosent av regningen for det overskytende når strømprisen overstiger 70 øre i snitt per kilowattime.

Ved grønn farge vurderes risikoen for dette til under 5 prosent, mens den ved gul farge er under 20 prosent.

Tidligere i juli fulgte Aasland opp med en tydelig oppfordring til kraftprodusentene om å holde igjen vann som kan lagres. Han har også innført en egen rapporteringsordning for de store kraftprodusentene.

Denne trer i kraft 1. august.

– Det er viktig informasjon for å vurdere om det er behov for ytterligere tiltak. Fyllingsgraden er fremdeles lav, konstaterer Aasland.

– Ja, jeg hadde jo gjerne sett at de holdt igjen vannet og sørget for at de fikk en økning i magasinkapasiteten. Beskjeden til kraftprodusentene er veldig klar: Nå er det om å gjøre å holde igjen vannet.

* restriksjoner på magasindisponeringen, for eksempel innføring av et minstekrav til magasinfylling

* eksportrestriksjoner

– Eller en kombinasjon av dette. Alt kan være relevant, sier Aasland.

Samtidig presser opposisjonen hardt på for å få regjeringen til å gjøre mer. SVs energipolitiske talsperson Lars Haltbrekken mener situasjonen er alvorlig.

– Regjeringen kan ikke sitte og vurdere situasjonen så mye lenger, advarer han.

– Den lave fyllingsgraden tyder på at det må stilles midlertidige krav til kraftselskapene om høyere magasinfylling. Samtidig må de raskt komme med forslag til en forbedret strømstøtte. Folk trenger nå trygghet for vinteren.

Mens EU og Norge har innført kraftige økonomiske sanksjoner mot Russland som svar, har Russland kuttet gassleveransene til Europa til under 30 prosent av normalen.

Det har sendt gassprisene til himmels, noe som smitter over på strømprisene sør i Norge.

Torsdag er det ventet en snittpris på 4,22 kroner i Sørvest-Norge, der fyllingen av vannmagasinene er lavest. Det er tidenes høyeste strømpris og mer enn elleve ganger så mye som snittet de siste årene.

Samtidig øker frykten for at knappheten på gass skal tvinge europeiske land til å stenge industrianlegg og sende kontinentet inn i resesjon til høsten.

Aasland sier forsyningssikkerheten nå må settes i høysetet.

– Usikkerheten knyttet til gass og situasjonen i Europa har tiltatt, advarer han.

Det er vannmagasinene sør i landet som trekker ned.

Statnett endret allerede i mai vurderingen av kraftsituasjonen i Sør-Norge fra grønt til gult nivå. Det betyr at risikoen har økt for rasjonering av strøm til vinteren.

Aasland trekker fram to tiltak som aktuelle hvis situasjonen forverrer seg:

Det er Russlands angrepskrig mot Ukraina som er bakteppet for krisen.

Flere nyheter: