Fredspris hedrer menneskerettsaktivister i Belarus, Russland og Ukraina

Politikk: De tre er belarusiske Ales Bjaljatski, den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial og ukrainske Center for Civil Liberties.

– Prisvinnerne representerer sivilsamfunnet i sine hjemland. De har i mange år stått opp for retten til maktkritikk og grunnleggende rettigheter for borgerne. De har gjort en enestående innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk. Til sammen viser de sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati, leste Nobelkomiteens leder Berit Reiss Andersen fra begrunnelsen.

Bjaljatski sitter i dag fengslet i Belarus, som omtales som Europas siste diktatur og er alliert med Russland. Han er forfatter, demokratiforkjemper og menneskerettsaktivist og stiftet i 1996 organisasjonen Viasna, som betyr «vår» på norsk. Organisasjonen støttet fengslede demonstranter og deres familier etter folkeopprør. Han har også sittet fengslet tidligere, mellom 2011 og 2014, og ble på nytt pågrepet i 2020.

– Det er et dilemma vi i Nobelkomiteen ofte står overfor, og en vurdering vi alltid tar på det største alvor, svarer Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen på spørsmål fra NTB.

– Bjaljatski er fengslet under særlig vanskelige forhold, og vi ber om at denne prisen ikke påvirker ham negativt, men håper den kan bidra til å styrke hans kampånd.

Nobelkomiteens leder oppfordrer Belarus til å løslate Bjaljatski og håper han kan komme til Oslo for å motta prisen.

– Det er tusener av politiske fanger i Belarus, og jeg er redd mitt ønske ikke er særlig realistisk. Men jeg oppfordrer til at han løslates.

– Under Tsjetsjenia-krigene samlet og verifiserte Memorial informasjon om overgrep og krigsforbrytelser begått av russiske og prorussiske styrker mot sivilbefolkningen. Lederen for Memorials avdeling i Tsjetsjenia, Natalya Estemirova, ble i 2009 drept som følge av dette arbeidet, heter det i Nobelkomiteens begrunnelse.

I desember 2021 besluttet russiske myndigheter at Memorial skulle oppløses ved tvang og dokumentasjonssenteret stenges for godt.

Det er andre år på rad at en russer tildeles Nobels fredspris. I fjor var sjefredaktør Dmitrij Muratov i Novaja Gazeta blant vinnerne. Siden da har situasjonen for avisen gått fra vondt til verre, og nylig fikk avisen inndratt lisensen for å drive på nett.

– Sammen med internasjonale samarbeidspartnere gjør senteret en banebrytende innsats med sikte på å kunne stille de skyldige til ansvar for sine forbrytelser, heter det i begrunnelsen.

Hun avviser samtidig at årets fredspristildeling ikke er rettet mot Russlands president Vladimir Putin.

Reiss Andersen sier de gjennom årets tildeling vil rette søkelys mot sivilsamfunnet og engasjementet for å fremme andre verdier enn aggresjon og krig.

Nobelkomiteen frykter at tildelingen av fredsprisen kan føre til farligere forhold for prisvinnerne og er særlig bekymret for Ales Bjaljatski.

Menneskerettsorganisasjonen Memorial har i årevis vært en favoritt til Nobels fredspris. Organisasjonen ble grunnlagt i 1987 av blant andre fredsprisvinner Andrej Sakharov og menneskerettighetsforkjemper Svetlana Gannusjkina.

Den tredje mottakeren av fredsprisen er Center for Civil Liberties. Den ble grunnlagt med det formål å arbeide for menneskerettigheter og demokrati i Ukraina. Etter Russlands invasjon av Ukraina har organisasjonen jobbet for å dokumentere russiske krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen i Ukraina.