Menu
Etiopias utenriksdepartement har gitt sju FN-topper en frist på 72 timer på å forlate landet. FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths kalte nylig matkrisen i Etiopia for en skamplett på vår samvittighet. Foto: Mary Altaffer / AP / NTB

FN-topper utvises fra Etiopia etter sultalarm

Etiopia kaster ut sju høytstående FN-ansatte som anklages for å legge seg opp i indre anliggender etter økende kritikk av blokaden av sultrammede Tigray.

Av NTB | 30.09.2021 18:07:27

Ulykker og naturkatastrofer: Utvisningene er det hittil mest dramatiske grepet regjeringen har gjort for å hindre humanitær tilgang til Tigray og regionens 6 millioner innbyggere, skriver nyhetsbyrået AP.

Beskyldningene mot FN fremsettes mens presset fra verdenssamfunnet øker på fredsprisvinner Abiy Ahmeds regjering som følge av blokaden. Nødhjelpsbehovene i den krigsherjede Tigray-regionen er enorme.

– Ifølge brevene som er adressert til hver av de sju individene på listen, må alle forlate Etiopias territorium i løpet av de neste 72 timene, sier det etiopiske utenriksdepartementet i en uttalelse i sosiale medier torsdag.

FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths kalte nylig krisen i Etiopia for en «skamplett på vår samvittighet».

Blant de sju som kastes ut av Etiopia, er fem fra FNs nødhjelpskontor og én fra FNs menneskerettskontor. I tillegg utvises FNs barnefond Unicefs representant i det afrikanske landet. Utenriksdepartementet oppgir ingen detaljer om deres påståtte innblanding i Etiopia.

Nesten tre måneder er gått siden FN advarte om at 400.000 mennesker i Tigray er rammet av sult. Siden er situasjonen bare forverret, ettersom mesteparten av nødhjelpen ikke slipper inn. Samtidig har kampene mellom Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) og regjeringsstyrkene spredt seg til naboregioner.

– Vi håper intenst at dette ikke skjer nå. Det er dette som holder folk våkne om nettene, bekymringene for hvorvidt det er det vi har i vente, sa Griffiths i et intervju med nyhetsbyrået AP denne uka.

FNs fungerende nødhjelpskoordinator for Etiopia, Grant Leaity, er blant dem som er bedt om å forlate landet. Han advarte tidligere i september om at lagrene med nødhjelp, kontanter og drivstoff enten er tomme eller i ferd med å gå tomme. Matlagrene ble tømt i slutten av august.

Krigen i Etiopia brøt ut i november i fjor omtrent samtidig med innhøstingen. FN spår at minst halvparten av den kommende avlingen vil svikte. Øyevitner har anklaget etiopiske regjeringsstyrker og deres allierte for å ha ødelagt eller plyndret matlagre.

Myndighetene i Addis Abeba har beskyldt hjelpearbeidere for å ha støttet soldatene i Tigray som kjemper mot Abiys regjering. Det avviser hjelpearbeiderne.

Samtidig har bare 10 prosent av den nødvendige nødhjelpen nådd fram til Tigray de siste ukene, ifølge Griffiths.

– Mangelen på mat betyr at folk vil begynne å dø.

Forrige uke rapporterte AP om de første sultdødsfallene siden regjeringens blokade av Tigray ble innført. Flere tusen mennesker er drept i krigen.

Hjelpeorganisasjoner har lenge advart om en forestående sultkatastrofe i Tigray-regionen, der barn og andre sulter i hjel. FN har anklaget regjeringen i Addis Abeba for å blokkere forsyninger med mat, medisinsk utstyr og drivstoff. Den siste tiden har FN blitt stadig mer direkte i sine uttalelser.

Verken FNs nødhjelpskontor eller statsminister Abiy Ahmeds talsperson besvarte nyhetsbyrået Aps forespørsel om kommentar kort tid etter at nyheten ble kjent.

Et år etter at krigshandlingene i den etiopiske regionen brøt ut, omtales sultkatastrofen som den verste verden har sett på ti år. Griffiths sier han har hungersnøden som krevde rundt 1 million menneskeliv i Etiopia på 1980-tallet, friskt i minnet.

Andelen underernærte i Tigray er nå over 22 prosent, omtrent det samme som i Somalia i 2011 på begynnelsen av hungersnøden der. En kvart million mennesker mistet den gang livet.

Etiopiske myndigheter og TPLF har anklaget hverandre for å ha ødelagt nødhjelpskolonner med kurs for Tigray.

(©NTB)

Flere nyheter: