
FN krever tilgang til åstedet for angivelig massakre i Mali
En FN-utsending krever tilgang til landsbyen Moura i Mali, der lokale styrker og fremmedkrigere anklages for å ha drept flere hundre sivile.
Politikk: Human Rights Watch sa tidligere denne uken at soldater fra Mali og fremmedkrigere angivelige likviderte 300 sivile og mistenkte opprørere i Moura i slutten av mars.
Organisasjonen kalte massakren for «den verste enkeltstående grusomheten som er rapportert i Malis ti år lange væpnede konflikt». Ifølge HRW samarbeidet landets styrker med hvite fremmedkrigere, som antas å være russere ettersom øyenvitner hadde omtalt dem som ikke-fransktalende.
– Vi er veldig bekymret over rapporter om massakrer i Moura i Sentral-Mali, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).
I et møte i FNs sikkerhetsråd torsdag støttet Norge opp om FNs og den maliske menneskerettighetskommisjonens krav om en uavhengig granskning av hendelsene, tilføyer hun.
Militærjuntaen i den vestafrikanske innlandsstaten har sagt at militære etterforskere har startet en egen gransking.
– Etter anklager om angivelige kriminelle handlinger begått mot sivile, har forsvarsdepartementet og veteraner gitt militære granskere i oppgave å gjennomføre grundig etterforskning for å kaste lys over disse anklagene, står det fra Malis militære påtalemyndighet onsdag kveld.
Kunngjøringen kom kort tid etter utallige meldinger i sosiale medier om at sivile var blitt massakrert i det samme området.
Flere øyevitner og andre kilder har overfor HRW identifisert de utenlandske soldatene i Moura, som russere.
Russland har bekreftet at landet har sendt militærinstruktører til Mali. Men USA, Frankrike og andre land har sagt at det dreier seg om personell tilknyttet den omstridte russiske private leiesoldatgruppen Wagner.
USA, EU, FN og Malis menneskerettighetskommisjon har også bedt om gransking av den angivelige massakren.
Store deler av Mali ligger utenfor regjeringens kontroll etter et islamistopprør som brøt ut i 2012, før det spredte seg til nabolandene Niger og Burkina Faso.
Frankrike satte inn soldater mot jihadistene i Mali allerede i 2013, men konflikten har siden spredt seg i Sahel-regionen. I februar opplyste Frankrike og deres allierte at de trekker seg ut av Mali på grunn av problemer med militærjuntaen som styrer landet. Norge omgjorde tidligere i år en beslutning om å bidra med soldater i den franskledede Takuba-styrken i Mali.
På møtet fortalte FNs Mali-utsending El-Ghassim Wane at FN-ansatte fløy over åstedet 3. april. Men de har ennå ikke fått grønt lys til å gå inn i Moura.
Hæren i landet kunngjorde 1. april at den hadde drept 203 opprørere i Moura, som ligger sentralt i Mali, under en aksjon i slutten av mars.
Alioune Tine, en uavhengig menneskerettsekspert fra FN, oppfordret onsdag til uavhengig og upartisk etterforskning.
Flere tusen soldater og sivile er drept i konflikten, og hundretusenvis er blitt tvunget på flukt. Malis dårlig utstyrte hær er blitt anklaget for overgrep. Militærjuntaen som grep makten i et kupp i 2020, avviser rutinemessig anklagene.
(©NTB)