reklame for Haugesund Hudpleieklinikk
Menu
Stansen i AstraZeneca-vaksineringen fortsetter. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Stansen i AstraZeneca-vaksineringen forlenges

De mulige alvorlige bivirkningene gjør at Folkehelseinstituttet (FHI) har bestemt at pausen i AstraZeneca-vaksineringen utvides med tre uker.

Av NTB | 26.03.2021 15:23:30

Medisin og helse: – Vi mener det er nødvendig å gjennomføre flere undersøkelser rundt de aktuelle hendelsene, slik at vi kan gi best mulig råd om vaksinasjon til befolkningen i Norge, sier smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet.

Vaksinen har ikke vært i bruk i Norge siden 11. mars etter at det dukket opp meldinger om alvorlig blodpropp og dødsfall som ble knyttet til vaksinen. Nå utvides pausen til 15. april.

Dette innebærer at framdriften i koronavaksineringen blir forsinket med én uke for første vaksinedose for befolkningen ned til 18 år. For andre doser blir forsinkelsen på to uker, ifølge FHIs anslag.

– Det er en begrenset forsinkelse, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til NTB,

I framdriftsplanen legger FHI til grunn at leveransene fra Pfizer, Moderna og Johnson@Johnson vil komme som forventet.

Bakgrunnen for at pausen ikke medfører større forsinkelse, er at leveransen av AstraZeneca-vaksinen nå er forholdsvis begrenset, pluss at det er langt intervall mellom dosene. I perioden vaksinen står på pause, vil det bygges opp et lager med 200.000 doser.

De samarbeider også med folkehelsemyndigheter i de andre nordiske landene, særlig Danmark. Blant annet handler det om å hente inn opplysninger fra helseregistre.

Et annet spor er samarbeid med de kliniske forskningsmiljøene som undersøker immunologiske mekanismer. Et tema kan være om andre faktorer kan spille inn, for eksempel kjønn, alder eller bruk av andre medikamenter.

Samtidig jobber FHI med å få mer informasjon om risikoprofilen hos eldre. Finland, Sverige og Island har valgt å anbefale vaksinen kun til eldre inntil videre, og det kan bli aktuelt også i Norge, bekrefter Stoltenberg.

– Ja, det er det vi har vurdert, men foreløpig er det ikke godt nok grunnlag for det, sier hun.

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) besluttet den 18. mars å opprettholde godkjenning av AstraZeneca-vaksinen. EMA vurderer det slik at nytteverdien er høy og at de meldte bivirkningene er sjeldne, men påpeker at alvorlige tilfeller av sjeldne bivirkninger ikke kan utelukkes.

Stoltenberg sier beslutningen om AstraZeneca har vært vanskelig å ta. På spørsmål om vaksineskepsisen kan bli så stor at det blir vanskelig å ta i bruk denne vaksinen igjen, svarer hun:

– Vi er veldig opptatt av at vi skal gi god informasjon om sikkerhet og hvem den er sikker for. Ved å gjøre så grundige undersøkelser som vi gjøre, mener vi det gir mer tillit over tid. Men vi tar på alvor at det er en utfordring.

– De som har fått første dose av AstraZeneca-vaksinene skal foreløpig ikke få tilbud om dose to inntil situasjonen rundt bruk av AstraZeneca-vaksinen er avklart. Vi kommer tilbake med mer informasjon om hvordan disse personene kan vaksineres videre, skriver FHI.

FHI er nå i gang med å undersøke om det kan finnes flere tilfeller hvor folk som har fått AstraZeneca-vaksinen, har fått lignende mistenkte bivirkninger. Det kan dreie seg om lavere antall blodplater, blodpropper eller blødninger, uten at det har utviklet seg til et alvorlig sykdomsforløp.

Flere andre land har gjenopptatt vaksineringen mens undersøkelsene pågår, mens Danmark og Norge har innført en pause.

Ifølge FHIs siste ukesrapport har 133.870 personer i Norge fått første dose med AstraZeneca-vaksinen, men ingen har fått dose nummer to.

Flere nyheter: