fbpx
Menu
Fra informasjonsaksjon om flått og borrelia som ble holdt utenfor Stortinget i Oslo i 2013. Personer som mistenker de er blitt syke etter flåttbitt, og deres pårørende har kjempet i mange år for bedre diagnostikk, behandling og søkelys på flåttbårne sykdommer. Arkivfoto: Vegard Grøtt / NTB

Fagmiljø vil ha egen poliklinikk for utredning av flåttbåren sykdom

Mange mistenker flåttoverført sykdom uten at deres helseproblemer blir tatt godt nok hånd om, mener eksperter på området. De vil ha egen poliklinikk.

Av NTB | 18.10.2020 11:08:07

Fritid: De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt flåttbårne sykdommer i Norden, både Lyme borreliose og den sjeldnere, men potensielt svært alvorlige skogflåttencefalitt (TBE).

Oppmerksomheten kan ha bidratt til at stadig flere smittetilfeller blir registrert i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. I år er det i løpet av årets første ni måneder registrert 371 tilfeller av borreliose i Norge, 15 prosent mer enn i samme periode i 2019.

Mange flere på norgesferie, stor interesse for friluftsliv og utendørstreninger og godt vær flere steder har trolig også bidratt til å trekke årets smittetall opp. Nå etterlyses det bedre tilbud til dem som ikke havner i registeret eller får eliminert mistanke.

– Mange opplever langvarige plager og mistenker flåttoverført sykdom uten at deres helseproblemer blir tatt godt nok hånd om, sier Randi Eikeland leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer (Flåttsenteret) ved Sørlandet sykehus til NTB.

– Man vil kunne komme inn tidlig med en samordnet utredning og avklare om det dreier seg om flåttbåren sykdom eller ikke. Flåttsenteret opplever at kolleger synes det er vanskelig å få avklart og kommunisert dette. Deretter vil adekvat spesialist være tilgjengelig for å vurdere om det er annen underliggende sykdom. Etter diagnostikk og differensialdiagnostikk er gjennomgått og håndtert, kan rehabiliteringsprosessen kunne starte. Det vil medføre at færre føler seg avvist og mister troen på helsevesenet, for så å oppsøke alternative behandlinger i inn- og utland, sier Eikeland.

En arbeidsgruppe bestående av pasientrepresentanter, Flåttsenteret, Folkehelseinstituttet og 40 eksperter fra de nordiske landene har de siste årene jobbet sammen og utarbeidet felles nordiske anbefalinger for diagnostikk, behandling og oppfølging av personer med langvarige plager knyttet til mistenkt flåttoverført sykdom. For en måned siden publiserte Helsedirektoratet den ferdige rapporten.

– Det at vi nå kan følge opp pasienter på samme måte i hele Norden, er en stor forbedring i helsetilbudet til denne pasientgruppen, sier Eikeland.

Etter at Flåttsenteret og pasientrepresentantene støttet anbefalingen, kom det skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i for to uker siden om hva han vil gjøre med saken.

I sitt svar avrunder Høie med å kaste ballen videre til Helse sør-øst:

– Jeg slutter meg til at Helse sør-øst som eier, og med et ansvar for spesialisthelsetjenester i regionen, vurderer rapporten og om det er behov for endringer i tilbudet til pasienter med mistanke om flåttbåren sykdom, skriver han.

– Jeg håper dette betyr at ledelsen i helseforetakene virkelig leser igjennom rapporten og finner at dette er en svært god investering for å håndtere en pasientgruppe som nå ofte har dårlige pasientforløp og som mister troen på at vi kan hjelpe dem. De fortjener det samme gode tilbudet som de har i våre naboland, sier Eikeland ved Flåttsenteret.

Flåttsenteret håper på opprettelse av en spesialistpoliklinikk for pasienter med langvarige plager etter mistenkt flåttbåren sykdom. Dette finnes allerede i Sverige, Danmark og Finland.

For å sikre lik behandling og tverrfaglig kompetanse har den nordiske arbeidsgruppen anbefalt at Norge gjør som sine nordiske naboland og oppretter en slik egen spesialistpoliklinikk hvor pasienter med langvarige plager etter mistenkt flåttsykdom kan henvises for utredning.

(©NTB)

Flere nyheter: