fbpx
Menu
EU-president Charles Michel ledet videotoppmøtet som i praksis var et saksforberedende møte før EU-lederne møtes igjen i juli. Foto: Olivier Hoslet / AP / NTB scanpix

EU-toppmøte uten forhandlinger – møtes igjen i juli

Som ventet kom det ingen resultater ut av EUs videotoppmøte. Etter en orienteringsrunde uten forhandlinger, er lederne enige om å møtes igjen i juli.

Av NTB | 19.06.2020 14:49:12

Politikk: – Planen er at vi møtes igjen om en måneds tid. Så ser vi om vi kan få til en avtal da, sier Danmarks statsminister Mette Frederiksen til Ritzau etter å ha snakket med sine EU-kolleger fredag.

Gjenreisingspakken og EUs langtidsbudsjett var i praksis de eneste sakene på møtet. Det var stats- og regjeringssjefenes første mulighet til å snakke om EU-kommisjonens forslag og legge fram sine synspunkter i plenum.

– Dette var en anledning til å se hvor det er i ferd med å danne seg en konsensus, noe som er svært positivt. Men vi skal ikke undervurdere vanskelighetene vi står overfor, sier EU-president Charles Michel på en pressekonferanse etter møtet. Han sier han er innstilt på å komme raskt i gang med forhandlingene og legge fram konkrete forslag før det neste toppmøtet. Da skal EU-toppene igjen møtes ansikt til ansikt i Brussel.

– Vi skal jobbe hardt og forsere fremdriften, så vi får et godt og effektivt møte i juli, sier Michel. Han ville ikke si noe nærmere om datoen, men sa det skal holdes i midten av måneden. han ville heller ikke svare på om han tror det blir nødvendig med ytterligere et toppmøte for å komme i mål.

– Det er stor avstand på flere punkter og mange spørsmål, men ingen stilte spørsmål ved prinsippet om at kommisjonen bør låne penger i markedet, sier Tysklands statsminister Angela Merkel. Sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron foreslo hun i mai å finansiere den økonomiske gjenreisingen med felles EU-gjeld. Det blir første gang unionen tar opp lån i fellesskap.

Det ble også kjernen i forslaget fra kommisjonens president Ursula von der Leyen. Hun går inn for å låne 750 milliarder euro – rundt 8.050 milliarder kroner – hvorav to tredeler skal gis som rene tildelinger til EU-landene. Resten skal lånes ut til gunstigere vilkår enn mange av landene selv kunne oppnådd i finansmarkedet.

Von der Leyen trekker fram at det er bred enighet om at gjenreisingen skal bidra til grønn og digital omstilling.

– Vi skal hjelpe borgerne og næringslivet til å komme styrket ut av dette, sier hun.

– Jeg er sikker på at ettersom alle medlemslandene er hardt rammet av krisen, ser de behovet for dette. Vi må unngå at krisen fører til økte forskjeller og svekker unionen og det indre markedet, sier von der Leyen.

– Dette er noe alle tjener på. Så det er viktig at lederne har med seg gode argumenter til de hjemlige debattene.

Fra noen hold har det også vært ytret ønske om tydeligere kobling mellom fordelingen av midler og de faktiske konsekvensene av krisen. Det har vært reagert på at ledighetstall for de siste fem årene er tatt med når fordelingen skal beregnes.

– Dette har vist seg å være en nyttig indikator nå man skal se på hvem som ble hardere rammet fordi de ikke var godt nok rustet til å tåle sjokket, forklarte von der Leyen etter det som altså ble et slags saksforberedende møte før de virkelige forhandlingene starter.

Det er bred enighet om at krisen krever ekstraordinære tiltak, men det er også uenighet om blant annet hvor stort gjenreisingsfondet bør være, hvordan pengene skal fordeles og hvor mye som skal være lån og hvor mye som skal være rene overføringer.

Gjenreisingen skal knyttes til EUs langtidsbudsjett, noe som betyr at budsjettrammen må økes. Det krever godkjenning ikke bare i et enstemmig EU-råd og i EU-parlamentet, men også i medlemslandenes nasjonalforsamlinger.

En gruppe som allerede har markert sin motstand mot kommisjonens forslag, er «de forsiktige fire» – Sverige, Danmark, Nederland og Østerrike. De vil heller at medlemslandene får gjenreisingsbidragene som lån enn som milde gaver – om enn med visse betingelser.

(©NTB)

Flere nyheter: