EU-enighet om klimatoll

Vær: Offisielt er navnet «karbongrensejusteringsmekanisme» (CBAM). I praksis er det snakk om en toll knyttet til klimautslippene forårsaket av varer som importeres.

EU-parlamentet og ministerrådet opplyser tirsdag at de har oppnådd en foreløpig enighet om innføringen.

– CBAM vil en viktig bærebjelke i europeisk klimapolitikk, sier EU-parlamentariker Mohammed Chahim fra Nederland.

Ifølge Financial Times blir klimatollen den første i sitt slag i verden.

Dette skal sikre at prisen på importvarene tilsvarer prisen dersom varene var blitt produsert i Europa og underlagt EUs system for handel med kvoter for utslipp av klimagasser.

Dersom det finnes systemer for kvotehandel eller klimaavgifter i produsentlandet, skal det tas med i regnestykket når prisen på sertifikatene fastsettes.

Sertifikat-prisen skal tilsvare forskjellen mellom prisen for klimautslipp i EU og i produsentlandet.

I første omgang er det utslippsintensive næringer som stål, sement, kunstgjødsel, aluminium og elektrisitet som skal omfattes.

Norge deltar i EUs kvotesystem, og det er ikke aktuelt å ilegge klimatoll på norske produkter som selges i EU.

I stedet kan klimatollen bli innført også i Norge. EU-kommisjonen har argumentert med at CBAM-systemet er EØS-relevant.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) antydet overfor NTB i mars at forslaget etter hvert vil bli innlemmet i EØS.

– Vi har uansett forholdt oss til dette som noe som vi burde mene noe om, for det kommer til å angå oss, sa han.

Et av målene er å unngå såkalt karbonlekkasje, der industri med store utslipp flyttes til land som ikke har like streng miljøpolitikk.

I Norge har både Senterpartiet og NHO-foreningen Norsk Industri vært skeptiske til forslaget.

– Det er en X-faktor her, og det er om store økonomier som USA og Kina kommer til å akseptere en klimatoll. I verste fall kan tollen utløse en form for handelskrig, sa administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri i fjor sommer.

Kinas president Xi Jinping har selv argumentert mot EUs forslag om klimatall, blant annet i samtaler med Tysklands tidligere statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron.

Bakgrunnen for dette er at gratiskvoter i kombinasjon med klimatoll trolig vil stride med reglene i Verdens handelsorganisasjon WTO).

Den norske regjeringen har kommet med innspill i EU-diskusjonene om at ordningen med CO2-kompensasjon ikke bør fases ut med en gang.

Ministerrådet opplyser tirsdag at CBAM skal fases inn gradvis, samtidig som gratiskvoter fases ut.

I første omgang skal CBAM innføres i oktober neste år som en overgangsordning der bedriftene kun har plikt til å innrapportere relevant informasjon.

Når systemet er innført, må selskaper i EU kjøpe såkalte CBAM-sertifikater ved import av visse typer produkter.

Samtidig som CBAM innføres, skal gratiskvoter i EUs system for kvotehandel fases ut. Forhandlinger om dette fortsetter i EU utover i denne uken.

Klimatollen er blitt diskutert i EU i flere år. EU-kommisjonen la fram et forslag om CBAM i fjor sommer, som et ledd i klimapakken «Fit for 55».

Industrien i Norge har også vært bekymret for at CBAM vil føre til utfasing av subsidieordninger for konkurranseutsatt industri, i form av gratis tildeling av utslippskvoter og CO2-kompensasjon.

(©NTB)