Etterretningstjenesten lagret emnefelt i eposter – lagringen var ulovlig

Politikk: E-tjenesten fikk lov til å bruke en ny metode fra og med 1. oktober 2023: Såkalt tilrettelagt innhenting (TI). Dermed kan de innhente elektronisk kommunikasjon som krysser Norges grense i fiberkabler.

Nå har imidlertid praksisen deres blitt funnet å være i strid med loven av EOS-utvalget.

Grunnen er at det ikke bare er såkalt metadata som lagres, men også innholdsdata i form av emnefelt i eposter, skriver EOS-utvalget i en pressemelding.

E-tjenesten og EOS-utvalget er enige om at emnefelt i eposter går under innholdsdata. Det er likevel blitt lagret i deler av systemet.

– E-tjenesten skrudde av funksjonaliteten som lagret slik data. Senere oppdaget tjenesten at data fra emnefelt i epost fortsatt ble lagret, til tross for at funksjonaliteten var skrudd av. Etter hvert stanset E-tjenesten deler av lagringen i TI-systemet for å unngå ytterligere lagring av slik data. Tjenesten slettet også allerede lagrede data, heter det i pressemeldingen.

EOS-utvalget fører tilsyn med de hemmelige tjenestene og ledes av Grete Faremo.

– Basert på våre egne funn som vi formidlet til utvalget, slår de fast at lagringen av emnefeltet i epost er i strid med e-loven. Jeg er enig i at noen av våre undersøkelser og tiltak burde ha blitt utført tidligere, sier sjefen for E-tjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, i en uttalelse til NTB.

Han legger til at han tar kritikken på alvor.

Metadata inneholder i korte trekk informasjon knyttet til for eksempel hvem som har sendt meldingen, hvor stor den er, hvor den kom fra og når den ble sendt. Dette har E-tjenesten lov til å lagre, mens innholdsdata ikke er lov.

Aftenposten hadde saken først.