Menu
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) (i midten), leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag (t.h.) og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (t.v.) er blitt enige om årets jordbruksoppgjør. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Enighet i jordbruksoppgjøret: – Vi har fått et nødvendig inntektsløft

Bøndene tetter inntektsskapet med 40.000 kroner etter at et rekordstort jordbruksoppgjør var i havn mandag. Avtalen endte på 10,9 milliarder kroner.

Av NTB | 16.05.2022 14:15:58

Økonomi og næringsliv: – Dette jordbruksoppgjøret er et historisk oppgjør i en historisk tid, sa Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag på en pressekonferanse mandag ettermiddag.

Der ble den nye jordbruksavtalen mellom staten og bøndenes organisasjoner presentert.

Avtalen innebærer en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner. Samtidig innebærer den at bøndene får full dekning for de ekstraordinært høye kostnadene til blant annet gjødsel i år og neste år.

Gimming sier han er lettet over at partene ble enige. Han beskriver forhandlingene som spesielt omfattende og komplekse fordi de forhandlet om både 2022 og 2023. I tillegg krevde kompensasjon for ekstra kostnader mye oppmerksomhet.

– Vi har med avtalen fått på plass en avgjørende dekning av ekstraordinære kostnader, et helt nødvendig inntektsløft i 2023 og en god start på tetting av inntektsgapet til andre grupper, sier Gimming.

En del av pakken tas ut gjennom økte målpriser – altså økte matpriser i butikkene. Ifølge Landbruks- og matdepartementet ligger det på 1,5 milliarder kroner, hvorav 1,2 milliarder kroner får effekt i år.

– Dette signalet er viktig å gi for å få tilbake optimismen i næringen og for å få næringen til å tro på at regjeringen ønsker å satse på dem, sier Borch til NTB.

Borch er ikke bekymret for at et sterkt jordbruksoppgjør kan bidra til press for ytterligere rentehevinger. Det er heller ikke grunn til at et godt oppgjør for bønder skal få ringvirkning for andre yrkestupper. Sykepleierforbundet har allerede varslet at de følger med på jordbruksoppgjøret, og at også sykepleiere er en gruppe som står i tur for å få et lønnsløft.

– Jeg tror det er uklokt å begynne å sammenligne grupper, sier Borch.

– Dette handler til syvende og sist om vi skal ha matproduksjon i Norge eller ikke. Det ønsker regjeringen, og dette er starten på en ny kurs i norsk landbrukspolitikk, sier Borch.

Heller ikke Bondelaget mener oppgjøret kan få ringvirkninger som ender med press på renta.

– Dette handler i stor grad om kostnader for å holde norsk matproduksjon i gang. En matproduksjon som er nødvendig for at vi skal ha matberedskap, matforsyning, matsikkerhet. Så det er ikke en direkte sammenligning mellom det å faktisk produsere maten og de konsekvensene de får ellers inn i økonomien, sier Gimming.

Årets jordbruksoppgjør omhandler ikke bare bøndenes inntektsmuligheter for 2023, men også kostnadskompensasjon for ekstraordinært høye kostnader på blant annet gjødsel og strøm. Oppgjøret var derfor regnet for å være langt mer komplisert enn vanlig.

Staten tilbød 2,4 milliarder kroner for å kompensere for økte kostnader, og det var det samme som bondeorganisasjonene krevde. Det var imidlertid avstand mellom partene når det gjaldt hvor mye bøndene skulle få i inntektsløft.

– Avtalen mellom staten og jordbruket er et sårt trengt pusterom. Kostnadstsunamien og verdenssituasjonen har gjort situasjonen i jordbruket mer krevende enn den allerede var. Avtalen gir nødvendig kostnadsdekning for næringa og er bakgrunnen for at NBS har skrevet under, sier Hoff.

Rammen er på 7,3 milliarder kroner og gir en inntektsvekst på 28.400 kroner per årsverk i 2022 utover full kostnadskompensasjon, og en inntektsvekst på 64.000 kroner per årsverk i 2023. 40.000 kroner er tetting av inntektsgap.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) kaller det en særdeles viktig jordbruksavtale. Det har vært en viktig prioritering for regjeringen å starte en nivåheving av bøndenes inntekt, understreker hun.

Hun viser til at norske matprodusenter har vært nedprioritert politisk i mange år. Dette er en gruppe som føler på en stor økonomisk utrygghet. I tillegg har de blitt truffet av en «kostnadstsunami uten like» som det har vært viktig for regjeringen å dekke.

Bøndenes krav i forkant av oppgjøret var på 11,5 milliarder kroner, mens staten la fram en pakke på 10,15 milliarder 5. mai.

Leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) roser regjeringen for å sikre full kostnadskompensasjon og lik inntektsutvikling som andre.

Flere nyheter: