Ekspertforslag: Dette bør norske elever lære

Norske barn trenger felles referanser, mener kunnskapsministeren. Nå har ekspertgrupper foreslått innholdslister med referanser over kjente verk norske elever bør kjenne til.

Innenriks: – I en tid preget av økende polarisering trenger vi noe som binder oss sammen. Når barn og unge lærer om vår felles kulturarv, historie, tradisjoner og referanser på tvers av generasjoner, styrker det fellesskapet og motstandskraften vår, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.

Det er laget ulike innholdslister for de ulike trinnene. I barneskolen er det en lang rekke kjente barnesanger, deriblant Alf Prøysens «Julekveldsvisa».

For ungdomsskolen trekkes blant annet «Lett å være rebell» av Karpe fram, mens ungdommene også bør kjenne til musikken til Dimmu Borgir.

Innholdslistene er nå lagt ut for innspill, og kunnskapsministeren oppfordrer hele Norges befolkning til å ta del i diskusjonen om hva som bør være med i de ulike listene. Fristen er satt til 17. april.

Grieg, «Alt for Norge» og R-Kelly

For 1. og 2.-trinn listes opp sanger som «Blåmann, Blåmann bukken min», «Bjørnen sover» og «Dovregubbens hall» av Edvard Grieg.

For 3. og 4.-trinn er sanger som «Langt å gå» av Klovner i kamp og «Mamma Mia» av Abba, mens for den eldste delen av elevene på barneskolen listes opp sanger som «Sommerfuggel i vinterland» av Halvdan Sivertsen og «Imagine» av John Lennon. Også fotballsangen «Alt for Norge», som er skrevet av Ivar Dyrhaug og Torstein Flakne, bør bli pensum for elevene, mener gruppen.

Det er også et eget punkt som handler om musikk og identitet, hvor det vises til elevenes forventninger til ulike kjønn. Der listes det opp artister som Freddie Mercury, Miley Cyrus og R-Kelly. Sistnevnte soner for tiden en overgrepsdom på 30 års fengsel.

Blant de ulike trinnene på barneskolen listes det også opp en rekke kjente eventyr og litteratur. Asbjørnsen og Moes «Askeladden som kappåt med trollet», Thorbjørn Egners «Folk og røvere i Kardemomme by», samt populære barnelitteratur-forfattere som Lisa Aisato, Maria Parr og Bjørn Sortland.

Åge, Dimmu Borgir og kong Harald

For ungdomsskolen vises det til den ikoniske «Reodors ballade» fra «Flåklypa Grand Prix», mens sanger som «Riv i hjertet» av Sondre Justad, «Lys og varme» av Åge Aleksandersen og «Zombie» av Cranberries også trekkes fram.

På samisk vises det til «Alla Hearra» av Mari Boine og joiken «Golle Máze».

Ekspertgruppen mener også ungdomsskoleelevene bør innom band og artister som a-ha, Aurora, Tungtvann og Dimmu Borgir.

Når det gjelder samfunnsfag, listes det opp en rekke hendelser de mener ungdommene bør kjenne til. 22. juli får et eget avsnitt, hvor det trekkes fram terrorisme, og håndtering i etterkant av terrorangrepet. Bildet av AUF-leder Eskil Pedersen og Jens Stoltenberg som klemmer trekkes fram, samt sanger som «Påfugl» av Karpe og «Til ungdommen» av Nordahl Grieg.

Når det gjelder pensum om rasisme, viser ekspertgruppen til kong Haralds tale i Slottsparken i 2016, en tale mange har trukket fram som en inkluderende tale for blant annet minoriteter i Norge. I tillegg trekkes fram fakkeltoget i kjølvannet av det rasistiske drapet på Benjamin Hermansen i 2001.

Ekspertgrupper på kultur

Ulike faggrupper har jobbet på oppdrag fra regjeringen og kunnskapsministeren om å sette sammen listene.

Målet er at skolen i større grad skal gi elevene felles referanser og lære mer om norsk historie og kulturarv.

– I en tid preget av økende polarisering, algoritmestyrte ekkokamre og svekkede fellesskap, trenger vi mer som binder oss sammen. Det må gjøres i skolen, sa Nordtun da arbeidet ble satt i gang i fjor høst.

Foreløpig er det satt ned ekspertgrupper i norsk, samisk, samfunnsfag og musikk, og det er det er listene deres som nå presenteres og skal ut på høring og diskusjon.

Klar til neste høst

Listene for samfunnsfag og musikk skal være klare allerede til neste skoleår til høsten, mens listene innen norsk, mat og helse, kunst og håndverk og duodji skal være klare til skoleåret 2027/2028.

– Lærerne skal fortsatt ha full frihet innenfor læreplanene, men dette er hjelp og konkret støtte mange lærere har etterspurt. Læreplanene er ganske overordnede når det gjelder konkret innhold i fagene, derfor kan veiledende innholdslister være til god hjelp for mange, sa kunnskapsministeren da arbeidet startet.

Da Nordtun besøkte faggruppene under arbeidet i februar, påpekte hun at alle fellesskap trenger noe som binder dem sammen.

– Limet kan være historier, tradisjoner og kulturuttrykk – det vi har opplevd sammen, det vi gjør hvert år, det som får oss til å smile – både innenfor en generasjon og på tvers av generasjoner. Felles referanser og historier er viktig for å bygge et sterkt samfunn med motstandskraft, sa Nordtun etter å ha møtt faggruppene i februar.