Menu
Angrepet på Vinnytsia langt vest i Ukraina torsdag har ført til sterke reaksjoner. Russland blir angrepet for terrorbombing av ukrainske myndigheter. Her en knust og blodig bil som sto igjen etter angrepet i bykjernen. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

Ekspert: Russisk terrorbombing får motsatt effekt av hva Putin ønsker

Sivile mål i Ukraina blir stadig oftere angrepet. Det kan føre til mer innbitte ukrainere og gjøre Russland mer sårbart på sikt, sier ekspert.

Av NTB | 17.07.2022 12:11:09

Politikk: Ukrainske myndigheter har anklaget Russland for å drive ren terrorisme. Angrepet i Vinnytsia langt vest i Ukraina, blir brukt som eksempel på det. Rakettene slo ned i sentrum av storbyen midt på dagen.

Minst 23 mennesker ble drept, blant dem tre barn. Byen og målet hadde ingen militær verdi, ifølge ukrainske myndigheter. Det er ett av mange angrep på sivile mål i byer som Odesa i sørvest, Krementsjuk sentralt i landet og Tsjasiv Jar i øst.

– De russiske rakettangrepene som har kommet i juni og juli, skiller seg litt fra tidligere rakettangrep, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høyskole til NTB.

Han påpeker at angrepene stadig oftere rettes mot sivile mål som er lette å treffe, fremfor militære mål som er mindre og vanskeligere å treffe.

Oleksij Danilov i det nasjonale sikkerhetsrådet i Ukraina sa til The Guardian denne uka at overvåkingen av russiske angrep viste nettopp det.

– Det vi merker oss i det siste er en tendens til å ødelegge flere og flere sivile mål. De har bestemt seg for å terrorisere sivilbefolkningen. Det er ikke noe jeg føler, det er hva overvåkingen viser oss, sier han.

– Det gjør det mer naturlig å angripe store mål som sivil bebyggelse. Dermed sparer russerne på en knapp men strategisk viktig ressurs, nemlig de presisjonsstyrte missilene, samtidig som de gamle missilene brukes opp, sier Heier.

Samtidig kan en forklaring være at den russiske strategien er å sørge for at det ikke er lommer av fred og hverdagsliv i Ukraina. At ukrainerne vest i landet ikke skal få et pusterom fra krigen.

– Ved å spre død og ødeleggelse i de delene av landet som ikke er direkte berørt av invasjonen, opprettholdes krigsfrykten i den ukrainske befolkningen, samtidig som myndighetene i Kyiv tvinges til å sette av knappe ressurser til sivilforsvarsarbeid, sier Heier.

Da får president Volodymyr Zelenskyj mer penger til forsvarsstyrkene. Ukrainas forsvar er i gang med motoffensiver øst i landet, samtidig som det er en utmattelseskrig i den viktige Donbas-regionen, som Russland har som mål å ta.

– Dersom russerne har ambisjoner om å okkupere større deler av Ukraina enn bare Donbas og den sørlige landkorridoren ned til Krim-halvøya, vil dette kunne være hensiktsmessig fordi vilkårligheten i missilangrepene skaper et stort psykologisk trauma for hele befolkningen, sier Heier.

– Dermed blir den ukrainske forsvarsviljen mer sårbar – uten at jeg selv tror rakettangrepene vil ha denne virkningen. Tvert om: ofte viser det seg at en slik vilkårlig terrorbombing bidrar til det motsatte, nemlig mer innbitt motstand, sier Heier.

Han tror angrepene på sivile mål vil gjøre det vanskeligere for de russiske styrkene å rykke fram og underlegge seg områder. Motstanden i befolkningen vil bli for stor.

Han påpeker at Russland har uttrykt ønske om en ny sikkerhetsorden i Europa. Nato har svart med det stikk motsatte av hva Putin har bedt om og i stedet sendt flere soldater til østeuropeiske medlemsland.

– Men russerne må også være forsiktige, fordi rakettangrepene vil også tære på ett av landets viktigste konvensjonelle virkemidler, nemlig de presisjonsstyrt rakettene, sier Heier.

– Disse kan vise seg å bli vanskelig å erstatte fordi det vestlige sanksjonsregimet hindrer tilgang på nødvendig teknologi. Dermed kan russerne risikere at de blir enda mer sårbare hvis Ukraina-krigen skulle eskalere og involvere kamphandlinger på flere andre frontavsnitt der slike våpen vil være gode å ha, sier han.

Det er blitt spekulert på om det er målrettede angrep, eller om det rett og slett skyldes bruk av gamle og lite presise raketter.

Zelenskyj har anklaget Russland for å angripe sivile mål med overlegg.

– Hver dag ødelegger Russland den sivile befolkningen, de dreper ukrainske barn og skyter raketter mot sivil infrastruktur, hvor det ikke er noen militære mål. Hva er dette om det ikke er en åpenlys terrorhandling, har presidenten sagt om angrepet i Vinnytsia.

Zelenskyj mener Russland har et klart mål:

– Okkupanten forstår at vi gradvis blir sterkere, og meningen med terroren deres er klar: Å legge press på oss, på samfunnet og skremme folket.

Heier sier det kan være flere årsaker til denne utviklingen. Det kan tyde på at russerne holder tilbake de presisjonsstyrte rakettene, og heller bruker opp gamle våpen med svak presisjon.

Slik kan det som ukrainske myndigheter kaller terrorbombing, også bli et konkret strategisk våpen i krigen. Hvis hverdagen kommer tilbake i Vest-Ukraina, øker verdiskapningen i samfunnet.

– Jeg tror russerne vil fortsette med denne type angrep en god stund fremover, også for å signalisere til Vesten at hele det ukrainske samfunnet vil få lide så lenge USA, Nato og EU ikke vil komme med innrømmelser overfor Russland, sier Heier.

Russland har gjentatte ganger nektet for at de angriper sivile mål med vilje. Likevel er det flere ganger blitt dokumentert at russiske raketter rammer det som åpenbart er sivile mål.