Chilenerne sier nei til ny grunnlov
Chilenerne har med stort flertall stemt imot utkastet til ny grunnlov i landet, viser foreløpige opptellinger.
Politikk: Etter at over 72 prosent av stemmene var opptalt, ledet nei-siden med over 62 prosent mot i underkant av 38 prosent for ja-siden.
15 millioner chilenere hadde stemmerett ved søndagens folkeavstemning, og det er obligatorisk å delta i valg i Chile. Frammøtet var høyt, og det var lange køer ved stemmelokalene.
Resultatet er et sviende nederlag for president Gabriel Boric som argumenterte for at en ny grunnlov ville være første skritt i en ny progressiv æra.
Tidligere meningsmålinger viste at et klart flertall ønsket å bytte ut den gamle grunnloven fra militærregimets tid med en ny grunnlov.
Ingen hadde likevel ventet at forslaget ville falle med så stor margin som de foreløpige resultatene tyder på.
Prosessen mot en ny grunnlov startet etter de store protestene mot elitene i 2019, for større likhet og bedre velferdsordninger. Året etter stemte nesten 80 prosent for å endre grunnloven, og i 2021 ble det valgt en grunnlovsgivende forsamling som utarbeidet forslaget til ny grunnlov.
Mange har imidlertid følt at utkastet på 388 paragrafer var for langt og for vagt, at det gikk for langt, og at den grunnlovsgivende forsamlingen ikke var representativ for alle chilenere.
Mest skepsis var det mot å omgjøre Chile til en flernasjonal stat, og at det skulle etableres selvstyrte urfolksområder, og at selvbestemt abort skulle grunnlovsfestes.
Men det har vært betydelig skepsis til enkelte av punktene i forslaget, særlig om rett til abort og urbefolkningens rettigheter, og de siste meningsmålingene tydet på at det gikk mot nederlag for tilhengerne av grunnloven.
Grunnlovsutkastet er blitt kalt et av de mest radikale i verden. Det velter om på den ekstreme privatiseringen i Chile, gir kvinner og urbefolkningen nye rettigheter og beskrives som banebrytende for klima og miljø.
