fbpx
Menu
Japans statsminister Shinzo Abe meldte sin avgang fredag, men hans økonomiske ettermæle blir blandet. Foto: Eugene Hoshiko / AP / NTB scanpix

Blandet økonomisk ettermæle for Abe

Da Shinzo Abe inntok posten som Japans statsminister i 2012, lovet han å få fart på landets økonomi, men ikke alt har gått etter planen.

Av NTB | 28.08.2020 11:22:58

Medisin og helse: På sin første pressekonferanse på to måneder sa Abe at han ville gå av fordi han ikke ønsker å skape problemer for styringen av landet med sin helsetilstand. Abe har lenge slitt med ulcerøs kolitt, en betennelse i tarmen, og denne skal ha blusset opp igjen over sommeren.

Da Abe ble statsminister for andre gang i desember 2012, lovet han å få fart på verdens tredje største økonomi. Han kalte sin politikk Abenomics. Den besto av tre hovedpunkter, kalt «piler»: økt statlig forbruk, strukturreformer og økning av pengemengden.

Abe ville senke rentene, svekke landets valuta og øke inflasjonen, etter at Japan hadde slitt med deflasjon siden 1990-tallet. Gjennom store deler av perioden har valutaen yen blitt svekket, noe som har hjulpet eksportindustrien, men målet på 2 prosent inflasjon har vært vanskelig å nå. I 2015 og 2016 vendte deflasjon tilbake, og landet fikk det samme problemet i år da koronaviruset forårsaket en verdensomspennende økonomisk krise.

Den siste «pilen» Abe ville gjennomføre, var sårt tiltrengte strukturreformer, særlig på arbeidsmarkedet. For å bøte på en raskt aldrende befolkning ville statsministeren blant annet øke antallet kvinner og eldre på arbeidsmarkedet og gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt.

– Mange av reformene har ikke vært modige nok til å øke produktiviteten på arbeidsmarkedet, sier professor Sayuri Shirai ved Keio University til nyhetsbyrået AFP.

Nedgangen ville ført til et fall på 27,8 prosent på årsbasis hvis fallet hadde fortsatt i samme takt i et helt år. Det er det tredje kvartalet på rad med nedgang i verdens tredje største økonomi, og det største fallet siden 1980, som er så langt tilbake som det finnes sammenlignbare data.

Shirai mener Japan er i ferd med å miste potensialet for vekst ettersom landet mangler visjoner innen grønn vekst og digitalisering.

– Pandemien avslørte at japansk næringsliv er sårbart, men også at offentlig sektor ikke tilbyr tilstrekkelige digitale tjenester, sier hun.

Mandag satte 65-åringen ny rekord som lengstsittende statsminister i Japan, da han slo rekorden satt av sin grandonkel Eisaku Sato, som var Japans statsminister fra november 1964 til juli 1972.

Da han tiltrådte i 2006, var Abe den yngste statsministeren i landets historie. Abe kunne ha sittet i ett år til før han måtte ha gått av som leder for Det liberaldemokratiske partiet.

Børsindeksen Nikkei 225 stengte ned 1,4 prosent etter at meldingen om avgangen kom fredag.

Samtidig som landets sentralbank trykket ekstra penger for å presse opp inflasjonen, økte det offentlige forbruket med mange hundre milliarder dollar. Infrastruktur ble pusset opp, milliarder ble satset på OL i Tokyo, og finans- og boligmarkedene fikk ekstra økonomisk stimulering. Lavt privatforbruk skapte imidlertid problemer for statsministeren, som også måtte øke momsen to ganger.

Koronakrisen stakk dessuten store kjepper i hjulene for Abenomics. 17. august viste tall fra myndighetene at landets bruttonasjonalprodukt hadde falt med 7,8 prosent i andre kvartal.

Abe tiltrådte først som statsminister i 2006, men måtte da gi seg etter bare ett år, nettopp på grunn av ulcerøs kolitt. Han tiltrådte på nytt i desember 2012 og har sittet siden.

I tillegg til spekulasjoner rundt helsetilstanden har Abe slitt med fallende oppslutning som følge av sin håndtering av koronapandemien. En meningsmåling som ble publisert av nyhetsbyrået Kyodo søndag, viser at Abes regjering kun har støtte blant 36 prosent av velgerne, den nest laveste oppslutningen siden han vendte tilbake til statsministerposten i 2012. 58,4 prosent var misfornøyde med regjeringens håndtering av koronaviruset.

(©NTB)

Flere nyheter: