reklame for Sheiken Bowling
Menu
Aung San Suu Kyi i hovedstaden Naypyidaw i januar i år. Mandag ble hun dømt til fire års fengsel. Foto: Aung Shine Oo / AP / NTB

Aung San Suu Kyi har fått sin første dom

Myanmars avsatte leder Aung San Suu Kyi er i første omgang dømt til fire års fengsel. Militærjuntaen varsler at flere dommer står for tur.

Av NTB | 06.12.2021 12:28:45

Krig og konflikter: Også Myanmars avsatte president Win Myint fikk mandag en straff på fire års fengsel. Han og Suu Kyi er funnet skyldig i brudd på koronaregler og oppildning til motstand mot militæret.

Begge må forberede seg på flere dommer, ifølge juntaens talsmann Zaw Min Tun.

I etterkant av militærkuppet i februar er Suu Kyi blitt tiltalt for en rekke ulike forhold. 76-åringen kan til sammen bli dømt til flere tiår i fengsel hvis hun blir funnet skyldig på alle punktene.

I perioden etter kuppet var det store demonstrasjoner mot juntaen, og over tusen mennesker skal ha blitt drept da protestene ble slått ned. Over 10.000 mennesker er blitt pågrepet.

– Rettens farseaktige og korrupte kjennelse er del av et ødeleggende mønster av vilkårlige straffer, sier Ming Yu Hah fra Amnesty.

FNs menneskerettssjef Michelle Bachelet kaller rettssaken politisk motivert humbug. Aung San Suu Kyi må løslates, krever FN-toppen.

Richard Horsey fra tankesmia International Crisis Group mener dommene mandag dreier seg om gjengjeldelse og maktdemonstrasjon.

– Mest sannsynlig vil hun sone denne og senere dommer i boligen sin eller i et av regimets såkalte gjestehus, sier Horsey.

Militærjuntaens talsmann Zaw Min Tun bekrefter at Suu Kyi og Win Myint ikke blir fengslet i denne omgang.

Også den tidligere ordføreren i hovedstaden Naypyitaw, Myo Aung, ble mandag dømt til fengsel. Han fikk en straff på to år for oppvigleri og oppildning til motstand mot militærregimet.

Kort tid etter kuppet ble Suu Kyi beskyldt for ulovlig import av walkietalkier samt brudd på koronarestriksjonene under valget i fjor høst. Siden har juntaen føyd til flere andre tiltalepunkter. Blant disse er korrupsjon og valgfusk.

Anklagene kan gjøre det umulig for henne å få en ny rolle i politikken. Personer som er dømt i straffesaker, kan i henhold til grunnloven ikke velges til høye, offentlige embeter.

Generalene valgte deretter å avsette NLD-regjeringen med makt. Dermed satte de en stopper for landets forsøk på demokratisering, som pågikk i om lag et tiår.

Utsiktene framover er høyst usikre. Allerede før kuppet var det over 20 etniske opprørsgrupper i landet, og flere nye væpnede grupper er dannet av frustrerte tilhengere av demokrati.

I en årrekke har Myanmar vært preget av konflikter mellom regjeringsstyrker og etniske grupperinger i ulike deler av landet. Overgrep mot rohingya-minoriteten i delstaten Rakhine førte for noen år siden til sterk kritikk både av militæret og daværende regjeringssjef Aung San Suu Kyi.

– Storbritannia ber om at regimet løslater politiske fanger, deltar i dialog og tillater en gjeninnføring av demokrati, sier utenriksminister Liz Truss.

Hun kaller dommen mot Suu Kyi for et forsøk på å kvele opposisjonen og undertrykke frihet og demokrati.

Enkelte asiatiske land har imidlertid inntatt en annen holdning. Kambodsjas statsminister og «sterke mann» Hun Sen sa mandag at han ønsker å samarbeide med juntaen i Myanmar.

Menneskerettsorganisasjonen Amnesty International reagerer sterkt på den første dommen mot Suu Kyi, som fikk Nobels fredspris i 1991.

Samtidig sier Horsey at det vil være overraskende hvis Aung San Suu Kyi blir plassert i et ordinært fengsel. Juntaen valgte å sette henne i husarrest etter kuppet i februar.

Andre medlemmer av Suu Kyis parti, Nasjonalligaen for demokrati (NLD), er dømt til langt strengere straffer de siste ukene. En tidligere leder for regjeringen i delstaten Kayin ble dømt til 75 års fengsel.

Suu Kyis parti, Nasjonalligaen for demokrati (NLD), vant en overlegen seier i valget i Myanmar i fjor. Militæret hevdet valget var preget av omfattende fusk, men dette ble ikke bekreftet av uavhengige observatører.

Situasjonen etter militærkuppet førte til at norske Telenor har bestemt seg for å selge seg ut av Myanmar. En rekke land forlanger at demokratiet må gjenopprettes, og Storbritannia gjentok kravet mandag.

Flere nyheter: