reklame for smiaa
Menu
John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge, håper å se menneskerettighetsmarkeringer fra norske utøvere i forbindelse med Beijing-OL. Foto: Terje Pedersen / NTB

Amnesty-sjefen håper på utøverprotester før Beijing-OL

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge, håper å se norske vinteridrettsutøvere gjøre menneskerettsmarkeringer i forbindelse med Beijing-OL.

Av NTB | 11.05.2021 19:54:31

Politikk: Det sa han da Norges idrettsforbund tirsdag avholdt et nesten tre timer langt seminar om idrett og menneskerettigheter, med vekt på Kina og menneskerettighetssituasjonen i landet som arrangerer vinterlekene om snaut ni måneder.

– Utøverne har ytringsfrihet, ikke ytringsplikt, men jeg håper jo at det er noen som hever stemmen og sier fra, slik landslagsspillerne i fotball har gjort det med Qatar, sa Egenæs etter å ha brukt sterke ord om interneringen av uigurer og kasakher i Xinjiang-provinsen.

– Jeg håper det legges til rette for at utøverne får vite mye om det, at de får stort handlingsrom til å uttale seg og at de er litt tøffe med IOC når det gjelder reglene om hva de får lov til å gjøre. Jeg forventer å se idrettsutøvere som tar bladet fra munnen, men jeg pålegger dem det ikke.

Idrettspresident Berit Kjøll slo i sin innledning fast at idrett og politikk hører sammen og sa at utøvere som ønsker det vil få markere sine holdninger.

– Utøverkomiteen har sagt at det skal være en grense, og at den går ved seierspallen, men vi skal sørge for at utøverne vet at de kan ytre seg fritt i det offentlige rom, også om kritikkverdige forhold i Kina, sa hun.

«Ser en på omfanget av menneskerettighetsbrudd, burde bølgene gå minst like høyt som de gjør rundt Qatar», skrev han, og stilte spørsmålet: «Vil Klæbo og Johaug leve opp til den standarden som er satt av Solbakken og Ødegaard?»

Idrettsforbundet inviterte til seminar, der Egenæs og Sigmund Loland snakket om sportsvasking (bruk av store idrettsarrangementer til å dekke over verdibrudd), forsker Henning Kristoffersen og UD-statssekretær Jens Frølich Holte om Kina og menneskerettigheter, IOC-medlem Kristin Kloster Aasen og ishockeypresident Tage Pettersen om kriterier for tildeling av mesterskap. Etterpå var det paneldebatt, der Egenæs konkretiserte sine forventninger til utøverne.

Han skrøt av landslagene i fotball og markeringene Ståle Solbakken tok initiativ til.

– Jeg oppfatter at det har kommet noen nye koster som forstår moderne idrettspolitikk på en annen måte og går foran. Når land som Tyskland følger etter så snakker vi store fotballnasjoner. Det synes jeg landslagene våre kan være stolte av, sa han og viste til at spillerne på kvinnelandslaget i fotball tok kontakt med Amnesty før sin deltakelse i Kina-VM i 2007.

– Vi vet jo hvem som er elitesjef nå, sa han med henvisning til Lise Klaveness, som var landslagsspiller den gang.

– Hvordan skal vi som bevisst samfunnsaktør forholde oss når OL avvikles i et land der det er avdekket alvorlige brudd på menneskerettighetene? Dette er et vanskelig spørsmål, og jeg har respekt for dem som mener at dette bør vi ikke delta i. Når vi likevel velger å gjøre det, er det fordi vi tror på kraften i møtet mellom mennesker fra vidt forskjellige samfunn og kulturer, sa hun.

Egenæs sa at regimer som driver med sportsvasking ønsker å fortelle flotte historier om seg selv.

– Samtidig utspiller en annen historie seg, for eksempel i interneringsleirer. Det er den historien vi ønsker å fortelle. Vi kan motvirke sportsvasking ved å løfte fram skitten, og i beste fall kan det presse fram endringer. Vi har sett en utvikling i det siste, der fotballandslagene har tatt noen steg i retning av å fortelle den andre historien.

Han understreket at det ikke er Amnestys rolle å ta stilling til hvorvidt boikott er riktig vei å gå, verken når det gjelder Qatar eller Kina.

Det er snakket mye om VM i Qatar og mulig norsk boikott av sluttspillet om halvannet år, men OL i Kina er langt nærmere i tid. I et debattinnlegg i VG forrige uke etterlyste Egenæs debatt om vinterlekene.

Kjøll gjorde det klart at hun ikke tror på boikott. Hun fikk støtte fra de fleste tilstedeværende i at det neppe vil være et effektivt virkemiddel, og særlig ikke om Norge skulle bli alene om det.

(©NTB)