Menu
Afghanistans president Ashraf Ghani og Abdullah Abdullah snakker etter at de har skrevet under på en avtale om maktdeling. Foto: AP / NTB scanpix

Afghanske rivaler går med på å dele makt

USA og Nato håper på ny innsats for fred med Taliban etter at Afghanistans president og hans rival ble enige om å dele på makten i det krigsherjede landet.

Av NTB | 17.05.2020 19:32:41

Politikk: Afghanere håper maktdelingsavtalen betyr slutten på en bitter maktkamp mellom president Ashraf Ghani og hans tidligere regjeringssjef Abdullah Abdullah. Gjennombruddet kom etter at landet den siste tiden har vært rammet av både økt krigføring og spredning av koronaviruset.

Spørsmålet er om regjeringen nå er bedre rustet til å komme videre med den vaklende fredsprosessen og til å hanskes med pandemien.

Striden mellom de to kastet landet ut i en politisk krise etter at Abdullah ikke godtok valget i fjor som president Ghani vant.

Abdullah mente valget var preget av fusk, og han erklærte seg selv president og holdt en egen innsettelsesseremoni 9. mars i år, samme dag som Ghani ble satt inn som president.

– Abdullah skal lede den nasjonale høykommisjonen for nasjonal forsoning, og medlemmer av hans lag skal være med i regjeringen, opplyste Ghanis talsmann Sediq Sediqqi søndag ettermiddag.

USAs utenriksminister Mike Pompeo gratulerer Ghani og Abdullah med avtalen, men beklager «tiden som er tapt» under den politiske krisen. Han gjentar at USAs prioritet er en politisk løsning på konflikten.

Nato-sjef Jens Stoltenberg hyller avtalen og ber de afghanske lederne og opprørsbevegelsen Taliban om å jobbe for varig fred.

– Vi ber Taliban om å leve opp til sine forpliktelser, redusere volden nå, delta i afghanske forhandlinger og gå med på reelle kompromisser for varig fred, sier han.

Abdullah var tidligere landets regjeringssjef under en annen maktdelingsavtale med Ghani, men Ghani la ned regjeringssjefens kontor og fjernet med det Abdullahs stilling.

– I dagene framover håper vi at vi med samhold og samarbeid vil kunne bane vei for våpenhvile og varig fred, sier presidenten i en seremoni kringkastet på nasjonal TV.

Også Abdullah trakk fram fredsprosessen.

– Avtalen kommer i en veldig vanskelig tid, og vi står overfor veldig alvorlige trusler. Den er ment å sikre veien til fred, forbedre styresettet, beskytte rettigheter og respektere lover og verdier, skrev han på Twitter etter signeringen av avtalen.

Avtalen gjør den usbekiske opprørsgeneralen Abdul Rashid Dostum general i den afghanske hæren. Dostum er tidligere visepresident, men også beryktet krigsherre som blant annet har blitt anklaget for å ha beordret voldtekt og tortur av en politiske motstander i 2016.

Men krigføring mellom regjeringsstyrker og Taliban har likevel fortsatt, og begge parter har den siste tiden truet med å sette i gang offensiver mot hverandre.

Tirsdag ble 24 mennesker, blant dem spedbarn, mødre og sykepleiere, drept i et terrorangrep på et sykehus i Kabul. Taliban fordømte angrepet, og den ytterligere islamistgruppa IS anklages for å stå bak.

Maktdelingsavtalen som ble signert søndag, gir Abdullah ansvaret for å lede fredsprosessen med opprørsbevegelsen Taliban, men gir også regjeringsdeltakelse og andre maktposisjoner til hans gruppering.

Ghani beskriver dagen som en «historisk» for landet og sier at løsningen ble oppnådd uten internasjonal forhandlingshjelp.

USA signerte i februar en avtale med Taliban som tok sikte på at USA og andre utenlandske styrker er helt ute av Afghanistan innen 2021. Taliban forpliktet seg på sin side til ikke å angripe utenlandske styrker.

(©NTB)

Flere nyheter: