Regjeringen strammer inn for ukrainere – får både ris og ros fra opposisjonen

Politikk: Regjeringens endringer omfatter seks områder: Lviv, Volyn, Zakarpatska, Ivano Frankivsk, Ternopil og Rivne.

Avviklingen skjer med umiddelbar virkning, opplyser Justisdepartementet i en pressemelding.

– Fra og med i dag vil personer som kommer til Norge fra områder i Ukraina som UDI vurderer er trygge, bli behandlet etter det ordinære regelverket for asyl, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) da hun sammen med arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) la fram endringene fredag.

– Vi ser nå at ankomsttallene begynner å øke igjen. Vi ser også at det kommer andre grupper enn hva det er gjort tidligere. I begynnelsen av krigen kom det absolutt flest kvinner og barn. Nå ser vi at en stadig større del av dem som kommer, er menn, og mange av dem er i stridsdyktig alder, sier Mehl.

I Norge er det i dag registrert 75.728 ukrainske flyktninger som har gyldig opphold etter regelen om kollektiv beskyttelse, viser tall fra UDI. Av de 84.000 som har søkt om slik beskyttelsen siden krigens start i 2022, har nesten 82.000 fått innvilget kollektiv beskyttelse.

– Innvandringen til Norge må være kontrollert og bærekraftig og ikke uforholdsmessig større enn i land det er naturlig at vi sammenligner oss med, som de nordiske landene, sa Mehl.

– Krigen raser fortsatt i Ukraina, og det er vanskelig å forstå at noen deler av Ukraina kan vurderes som trygge. At regjeringen nå innskrenker den kollektive beskyttelsen med et uttalt mål om at færre ukrainere skal komme hit, synes jeg er både uforsvarlig og inhumant, sier Melby i en uttalelse til NTB.

Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne sier det ikke er noen steder i Ukraina som kan defineres som trygge, og Norge derfor bør fortsette å ta imot flyktninger fra hele landet.

– Vi skal fortsette å stille opp for Ukraina, både militært, humanitært og ved å ta imot flyktninger til Norge. Samtidig kan vi ikke ta imot så mange flyktninger til Norge at vi ikke klarer å integrere dem på en god måte, sier Lønseth til NTB.

Frp gir derimot ros til regjeringen – som partiet mente kunne gått enda lengre i innstrammingene.

– Det er en riktig vurdering av regjeringen. Norge må ta høyde for at krigen i Ukraina kan eskalere dramatisk til vinteren, og at det vil komme store innrykk av folk som faktisk flykter fra russiske styrker. Da må vi som land prioritere tøft, og konsekvensen av det mener Frp er at ukrainere som kommer fra trygge områder, nå må reise hjem, sier Erlend Wiborg, innvandringspolitisk talsmann i Frp.

Hittil i år er det kommet 11.965 flyktninger fra Ukraina som har søkt om kollektiv beskyttelse. I august ble det registrert 1902 personer, en oppgang fra 1446 fra måneden før.

Av de ukrainske flyktningene som er i arbeidsfør alder, var 25 prosent, om lag 11.200 personer, i arbeid i begynnelsen av september, viser tall fra Nav.

Brenna sa at Norge må ha kontroll på integreringen av dem som kommer til landet.

Dersom for mange kommer på en gang, vil det ikke være mulig å ha en slik kontroll sa statsråden, og framhevet norske kommuner som så langt har gjort en stor innsats i å håndtere flyktningene som er kommet.

Flyktninger fra disse områdene vil dermed ikke få automatisk beskyttelse i Norge, men få individuell vurdering. De kan dermed få avslag på søknaden.

Flere politiske partier på Stortinget reagerer på regjeringens innstramming. Venstre-leder Guri Melby er sjokkert og sier beslutningen innebærer å sende barn tilbake til byer hvor folk blir drept av russiske raketter.

Høyre uttrykker derimot forståelse for regjeringens valg. Innvandringspolitisk talsperson Mari Holm Lønseth viser til at partiet allerede i januar mente at innstramminger for å få ned flyktningstrømmen måtte vurderes.

I Norden er det Norge som klart har tatt imot flest flyktninger fra Ukraina. Ifølge FNs løpende oversikt over ukrainske flyktninger er det i Danmark 36.000, i Sverige 32.000 og i Finland 67.000 flyktninger fra krigen.

– Det begynner å bli fullt i norske kommuner. Det er mangel på boliger og press på helsetjenestene, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.